Når vi snakker om forskjeller mellom kjønnene må vi huske på at på det høyeste nivået finnes det ikke noen kjønn. Sinnet er verken maskulint eller feminint. Både det feminine og det maskuline sinnet er grenseløst rom, uten senter eller grense og inneholder alle fenomener, kvaliteter og univers.
Det er først når vi begynner å forklare sinnets kvaliteter at dualiteten oppstår: Den er tomhet, men på samme tid så er den strålende klarhet. Tomhet og klarhet henger sammen som et begrepspar. De kan ikke skilles fra hverandre. Alle fenomener vi opplever er tomhet. Når vi skal beskrive noe bruker vi ofte begreper som enten - eller. Men dette er ikke alltid riktig. Det er viktig at vi tilegner oss erfaringen av at to sider av en sak ofte henger sammen og at de nettopp beskriver èn sak.
Når vi snakker om forskjellige fenomener som oppstår, vil vi allikevel oppleve en tosidighet. Fenomener oppleves som lyse eller mørke, varme eller kalde, at de oppstår eller forsvinner, er utenfor eller innenfor, er statiske eller dynamiske osv. For å beskrive fenomener bruker vi ofte slike begrepspar. Men selv om vi ser verden med to øyne, oppfatter vi det vi ser som ett bilde. Ser vi på verden rundt oss med bare ett øye, vil den oppfattes som flat og endimensjonal. Det er det samme som skjer i forbindelse med sinnet vårt. For å oppleve et fenomen tredimensjonalt må vi se at dette fenomenet har to sider.
Til tross for at sinnet verken er maskulint eller feminint, manifesterer det seg i verden som to forskjellige kjønn. Mannens kropp og kvinnens kropp er forskjellige. Tyngdepunktet til mannen ligger ganske høyt og kroppen hans er skapt for å bevege seg raskt slik at han skal kunne erobre nye arenaer. Kvinnen har heller mot tendensen til å bli på ett sted og heller utnytte det hun finner rundt seg på sitt område. Og vi er ikke bare forskjellige på det fysiske nivået, men også i forhold til hvordan vi oppfatter verden og hvordan vi lever i den. Dette er nyttig å huske på fordi misforståelser mellom menn og kvinner på disse områdene kan føre til mange diskusjoner og ubehagelige situasjoner som kunne vært unngått.
Fra familie til partnerskap
Buddha sa forskjellige ting til forskjellige personer. De menneskene han så ble forstyrret av hendelser i det daglige livet anbefalte han å gå i kloster for å bli munker eller nonner. Men for de som har mer livsglede, en større grad av medfølelse og har potensiale til å gå Mahayana veien lovpriste han det å skape en familie og forklarte dem hvor verdifullt dette er for å oppnå opplysning. I Dharmapada sies det at det å bli far eller mor er en stor opplevelse. Buddha fortalte disse studentene at det å ha en familie hjelper oss å utvikle gavmildhet i forholdt til det å dele av det vi har; tid, energi og materielle verdier. Når vi er i en familie minsker behovet av å tilfredsstille sitt eget ego og man får et større behov og ønske om å gjøre sine nærmeste lykkelige. I en familie er det stort rom for å utvikle gavmildhet, disiplin, tålmodighet og glede ved å gjøre noe sammen. Det å ha en familie er derfor den beste lærmesteren vår for å utvikle slike egenskaper. Buddha sa videre at dharmautøvere som tilfører meditasjon til sine hverdagslige aktiviteter i sine vanlige liv har en svært god mulighet for å oppnå opplysningens høyeste visdom. I dharma lærer vi at medfølelse er maskulint og visdom er feminint. Dette er stikk motsatt av det vi vanligvis hører i vår betingede verden. Her omtales mann og kvinne ofte som 'Den vise mannen' og 'Den medfølende kvinnen'. Innen Buddhismen forstår man at medfølelse er evnen til å handle på en hjelpsom og målorientert måte og visdom er kunnskap som omfavner mer enn det vi kan lære fra bøker. Visdom oppstår når vi forstår at vi ikke er separat fra rommet som tilsynelatende omgir oss. Og den oppstår av seg selv i det øyeblikket vi gir slipp på våre unødvendige og ubrukelige konsepter.
På Mahayana nivå har vi en forståelse av at mannlige og kvinnelige kropper er likeverdige verktøy for å oppnå opplysning. Men hvis kvinnen klarer å frigjøre seg fra de to sterkeste tilknytningene hun erfarer på et verdslig nivå vil hun ha et større potensiale i forhold til praksis enn det mannen har. Den første tilknytningen det her er snakk om er hennes forhold til det å være mor. Det er ikke det å være mor i seg selv som skaper hindringen (Buddha lovpriset morskap for det potensiale det har til å hjelpe kvinner i å utvikle evner til å være til nytte for andre) men hinderet hun kan møte er i forhold til tilknytningen av å være mor. Vi blir stadig oppfordret til å la være å ta tilflukt til det som er forgjengelig. Buddha vil at vi skal være lykkelige, men hvis vi gjentatte ganger tar tilflukt til det som er forgjengelig vil vi også stadig oppleve lidelse når disse tingene forsvinner eller ikke oppfører seg på en måte vi synes er passende. Den eneste sanne tilflukt er å ta tilflukt til sinnet vårt.
Den andre tilknytningen kvinnen må frigjøre seg fra er i forhold til det behovet hun har for å føle seg trygg. Her har hun ifølge Buddha mye å oppnå, skjønt på det indre planet er hun et sårbart vesen som ser seg rundt etter et par sterke armer hun kan stole på. Men det er også en kjent fenomen at de armene som i første omgang ser sterke og beskyttende ut, etter en stund forandrer seg. Og når alt kommer til alt, er alle disse armene forgjengelige. Det viktigste er at vi forstår at alt som oppstår senere vil forsvinne igjen. Og hvis vi tar tilflukt til det som oppstår gjør vi en stor feil.
Spørsmålet er: Hvis kvinnen klarer å frigjøre seg fra det å skape en tilknytning til trygghet og det å være mor (selv om det kan være veldig vanskelig), hvorfor er hennes potensiale større enn mannens? Svaret på dette fant jeg i en av forklaringene til Buddhas belæringer: På grunn av kvinnens daglige gjøremål tilegner hun seg en større erfaring i forhold til forgjengelighet.
En gang mottok jeg et brev fra en veldig god venn av meg fra USA. I en periode av livet hans ble han tiltrukket av Buddhismens klosterliv og valgte å gå inn i et halvt års retreat. Mens han var der jobbet han i kjøkkenet. I brevet jeg mottok skrev han:
Venner, jeg har forstått forgjengelighet. I mitt liv som arkitekt har jeg bygd mange hus. Det jeg har skapt har vært permanent fiksert i rommet og hatt spesifikke karakterer som f.eks dets form. Jeg har derfor alltid hatt muligheten til å forholde meg til dem. Mens jeg har jobbet her i kjøkkenet har jeg fått en ny forståelse, siden alt jeg skapte i neste øyeblikk var borte. Og det jeg fjernet lå like etterpå tilbake på plassen sin. Jeg har forstått forkjengelighet: Livet er som en tegning tegnet på en vannflate.
Etter å ha mottatt dette brevet forstod jeg hva Buddha mente når han sa at de hverdagslige aktivitetene til kvinnen gir en indre erfaring av forgjengelighet. Når jeg diskuterte forskjeller mellom kjønnene med min lama la han ofte vekt på at menn er lykkeligere enn kvinner fordi de glemmer lettere.
Hvis vi ser nærmere på Buddhas høyeste belæringer ser vi at de ble gitt til mennesker som forsto forskjellen på skadelige og velgjørende handlinger. De utførte velgjørende handlinger og var medfølende og hjelpsomme overfor sine medmennesker. I tillegg var de mer kraftfulle, mer lykkelige og hadde en dyp tillit til sitt eget potensiale. Når de så inn i Buddhas øyne kunne de se speilbildet av sitt opplyste selv.
Yogier spurte: ”Hvis man i Mahayana snakker om opplysning som foreningen av mannlig medfølelse og kvinnelig visdom, hvorfor snakker man ikke om foreningen av mann og kvinne?” På det høyeste nivået trenger kvinner og menn hverandre.
Det er sagt at "sannheten gjennomsyrer alt". Det betyr at enhver situasjon som oppstår har det samme iboende potensialet for å oppnå opplysning. På Diamantvei nivå er opplevelsen av kroppen vår og vår seksualitet sett på som noe veldig edelt. Det å ha en partner er bare enda en mulighet til å oppnå opplysning. Hver enkelt av oss har et ubegrenset sinn fullt av mannlige og kvinnelige kvaliteter.
Når vi blir født inn i verden med et bestemt kjønn har vi først og fremst tilgang til de kvalitetene som er mest fremtredende hos det kjønnet vi har fått. De andre kvalitetene er på en måte skjult inni oss. Vi erfarer våre kvaliteter gjennom våre handlinger og gjennom måten vi oppfatter verden på. Som kvinner har vi tilgang til visdom, intuisjon og empati. Som menn har vi lettere tilgang til aktivitet, målrettet handling, lykke og forståelse av målet. Det andre er skjult for oss, men kan bli synliggjort om enn ikke alltid på en direkte måte.
Når vi er i et forhold blir partneren vår det speilet vi kan se inn i for å bli oppmerksom på våre skjulte kvaliteter. Hvis vi ser på vår partner som en buddha vil vi utvikle Buddhakvaliteter i oss selv.
Når kvinnen er i et forhold utrykker hun vanligvis disse grunnleggende energiene:
1) Hun er mor overfor alle menn og overfor resten av verden. Hun bryr seg, beskytter, yter service og underviser.
2) Hun er ektefelle. Her er ikke hennes største oppgave å yte service men å være et speil som reflekterer hennes partners kvaliteter. Hun skaper balanse og er en fantastisk livspartner.
3) Hun er elskerinne. Hun yter ikke service eller er et speil men er en inspirasjon. Hun oppstår som en fysisk form, er lysende, for så å forsvinne igjen.
Det er sagt at alle kvinner har den tredje typen energi. Selv om kvinnen er mer av den moderlige, søsterlige eller ekteskapelige typen vil hun alltid ha inspirasjonens energi med seg. Kvinnens sanne natur er Dakiniens natur, et inspirerende og lekende kaos. Hun er stadig i forandring hinsides all logikk. Det er ikke noe vi kan gjøre noe med, annet enn å slappe av og godta at sånn er det.
Menn kan lære fem former av visdom fra deres kvinnelige partnere. Disse er:
Speillignende visdom, som er en opplyst kvalitet for å kunne se ting på en klar måte, som et speil som reflekterer alt.
Utlignende visdom, å kunne se det samme potensialet i alle fenomener.
Diskriminerende visdom, som henviser til evnen til å gjøre de rette valgene og å skjelne forskjellen mellom svært diffuse detaljer.
Erfaringsvisdom, også kjent som Altperfeksjonerende visdom, en kvalitet ved det å være opplyst som forteller om hvordan man best mulig oppnår målet sitt.
Intuisjon, en innsikt som kommer med oppdagelsen av at vi ikke er separat fra våre omgivelser.
Kvinner lærer aktivitet fra menn. Det er ikke slik å forstå at kvinner ikke kan handle, men som regel bruker ikke kvinnens handlingsmønster å inkludere store arealer. Kvinnen lærer for det første målrettet handling av mannen. For det andre lærer hun hvordan hun kan handle på et større plan. Kvinner som praktiserer Dharma og tar imot menns hjelp vil kunne utvikle Buddha aktivitet, det vil si aktivitet som har en varig virkning til det beste for alle vesener. Noen ganger kan vil plutselig bli klar over at vi ikke kan hjelpe. Dette er på grunn av en manglende karmisk samhørighet til den andre personen, eller fordi den andre personen har lukket seg for oss. Vi kan fremdeles hjelpe, men bare på det nivået hvor man gir gode ønsker.
Andre ganger finnes det en karmisk samhørighet, men på grunn av situasjonens kaotiske eller dramatiske forløp vil det være vanskelig å kommunisere med personen eller personene som er involvert, og den eneste måten vi kan hjelpe på er ved å forsøke å berolige personen(e). Dette er mest effektivt når det blir gjort av menn som har evnen til beroligende aktivitet. Disse mennene er åpne, smiler og prater mye. De skaper en passiviserende og beroligende atmosfære rundt seg. Når den andre personen har roet seg ned, er det på nytt mulig å introdusere nye løsninger eller muligheter. Dette er en berikende aktivitet. Menn som har denne typen aktivitet er som regel ikke fysisk store men kan heller sammenliknes med kvikke små mus. De snakker i to mobiltelefoner samtidig, kobler ting sammen og er dermed berikende.
Den neste typen av menn er de som innehar en aktivitet som fascinerer. Ofte vil de lett få andre menneskers oppmerksomhet. Alle ledere har denne typen aktivitet. Lamaen min advarer ofte kvinner mot å løpe etter denne typen menn selv om han har på seg siste mote og vet eksakt hvordan han skal oppføre seg. Før kvinnen gjør noe annet bør hun sjekke etter om det finnes en dybde bak den glamorøse fasaden som han kan dele med seg. Denne typen av menn blir oppfordret til å øke sin indre rikdom så han virkelig kan gi noe til de som blir tiltrukket av ham.
Den siste aktiviteten som nevnes her er den beskyttende aktiviteten. Har man en beskyttende aktivitet har man evnen til raskt og effektivt å beskytte mot det som er skadelig. Dette vises gjennom å ha evnen til å stå vakt uansett hva som skjer. Med denne mannen kan vi slappe av fordi han vil forbli ved vår side. Han er pålitelig og til å stole på. Han er som Skipskapteinen som ser til at alle er trygge før han selv til slutt forlater sitt synkende skip. Kvinner ser etter sikkerhet og trygghet i sine forhold til menn. Den sanne naturen til kvinner er å være uendelig inspirasjon og den sanne essensen til menn er å være beskytteren.
Effekten av fortidens handlinger
Vi velger våre partnere på grunnlag av den aktiviteten han eller hun representerer. I de gamle tekstene kan vi finne historier om lamaer som instruerer elevene sine i hvordan de skal gå frem for å finne en passende partner. Ifølge disse tekstene er det å finne en passende partner like sjeldent og verdifullt som å finne juvelen som oppfyller alle ønsker. Hvis vi allerede har en slik partner er det viktig at vi forstår verdien av dette. Og hvis vi skal trekke frem den viktigste kvaliteten hos en god partner vil vi vektlegge evnen til medfølelse. En partner med medfølelse vil ganske enkelt like andre mennesker og alle andre egenskaper er irrelevante. En gang spurte en venn av meg om jeg kunne oversette for ham. Han ville snakke med sin lama, men kunne ikke språket. Han sa: ”Jeg har en ny kjæreste,” og lamaen spurte: ”Er hun glad? Liker hun mennesker? Gjør hun livet ditt enklere å leve?” Vennen min ble litt forknytt for han visste at hvis han skulle være ærlig, så ville han måtte svare nei på alle disse spørsmålene. Så han sa: ”Vet du, jeg er ikke ute etter den enkleste veien. Jeg velger ikke kvinner på denne måten.” Til dette svarte lamaen: ”Jeg gjør det på følgende måte: Partneren min bør gjøre livet mitt enklere, ikke mer komplisert.” Dette livet handler ikke om å inngå ekteskap; men å nå opplysning. Det er enklere for oss å oppnå opplysning hvis partneren vår gjør livet enklere.
Når forbindelsen mellom to parter er moden og de blir et par er det til tross for den gode forbindelsen ofte bedre å vente med å stifte en familie. Først bør de sjekke hverandre ut i forhold til om de har det samme potensialet eller ikke og i forhold til den evnen de har for å jobbe sammen til det beste for alle.
Det som binder oss sammen i dette livet er et resultat av de handlingene vi utførte sammen i tidligere liv. Dette gjelder for både positive og negative handlinger. Negative inntrykk fra fortiden avler frem negative følelser innad i det forholdet vi er i i dag. Derfor kan man se at enkelte par som er sammen i dag ikke kommuniserer godt sammen, at forholdet er komplisert og at mye energi blir kastet bort på meningsløse diskusjoner og at de ikke har overskudd til andre.
Det er også mulig at mennesker som gjorde mange gode handlinger sammen i tidligere liv vil møtes igjen i dette livet. Hvis så er tilfelle vil dette forholdet være fullt av positiv energi. Det kan karakteriseres som harmonisk og har ubetydelige forskjeller i måten de ser ting på, som igjen skaper få situasjoner hvor man ender opp i håpløse diskusjoner. I et slikt forhold er det lettere å fokusere på hvordan vi kan gjøre partneren lykkelig og glad. Vi trenger ikke å bruke masse tid på å overbevise partneren om at vi har rett og har derfor mer tid og energi å gi til andre. Når partene i et forhold har det slik er det også lettere for dem å støtte hverandre og å gi av sitt overskudd når de kommer inn i vanskelige situasjoner. Det er godt å ha en følelse av enhet og også kunne skape følelsen av rom i forholdet så andre føler seg komfortable.
Nå kan vi også snakke om adskillelse. Buddhas belæringer om forgjengelighet sier at før eller senere vil dette skje. På ett eller annet tidspunkt vil vi bli adskilt. Men vi trenger ikke å forlate hverandre frivillig (før en av partene dør) hvis det er potensiale i forholdet vårt. Det er sagt at det finnes ikke en perfekt partner til oss i samsara. Før vi oppnår opplysning vil vi erfare at det innimellom finnes feil og mangler her i verden. Selv om vi erfarer disse manglene bør vi heller fokusere på det som er viktig for å binde oss til hverandre. Men skulle partene i et forhold bestemme seg for å gå hver sin vei er det best å gjøre det som venner. Og man bør fokusere på det høyeste nivået hvor man har som mål å ivareta de gode inntrykkene og å være takknemlig for den tiden og den kjærligheten partneren har gitt oss. Vi bør holde masken og forholde oss til den andre med medfølelse og overøse ham eller henne med de beste ønsker vi kan komme på. Hvis vi skilles som uvenner ødelegges alt vi har lært fra hverandre.
Hvis vi mot all formodning skilles som bitre uvenner, bør vi allikevel forsøke å holde et positivt bilde av eks-partneren i sinnet vårt og å ønske ham eller henne lykke og opplysning. Hvis dette er for vanskelig, la oss ønske dem lykke og opplysning på den andre siden av planeten.
Til tross for ulikheter mellom menn og kvinner, eller ulikhetene i hvordan ting oppstår bør vi huske at alle fenomener egentlig oppstår fra det samme rene potensialet. Fenomener kan oppfattes som gode eller dårlige, men deres forgjengelige ytre fremtoning er ikke så viktig som det potensialet de har i seg. Det er ikke alltid like lett å holde på denne forståelsen av ting, men det er dette nivået av forståelse vi lærer på Diamantveien.
Kjernen i det hele er rom – å skape rom og å gi rom. Når vi ser på partneren vår som et voksent menneske med kvaliteter og med tilstedeværelse i det han eller hun velger og gjør, gir vi rom. Vi slutter å irettesette og å vurdere partnerens handlinger. Istedenfor tar vi et skritt tilbake i sinnet vårt, og har tillit til at det partneren gjør eller forsøker å gjøre er riktig, og at vi også vil forstå handlingen etter hvert. På denne måten vil partneren føle seg fri, tillitsverdig og respektert. Tillit, respekt og det å gi hverandre rom er så godt som synonymt. Hvis partneren kan gi det samme tilbake til oss har vi et veldig godt utgangspunkt. Hvis han eller hun ikke klarer det er det enda viktigere for oss å forsøke enda hardere for å få dette til å skje. Det er viktig at begge parter utvikler seg på likt grunnlag.
For å kunne bidra med å gi rom til hverandre trenger vi å meditere. Vi bør også forsøke å skape situasjoner i våre forhold hvor partneren får mulighet til å vise sine beste kvaliteter. Vår adferd bør til enhver tid gi rom for andre til å vise sine beste kvaliteter. Først da vil alt føre til opplysning.
