Spørsmål: Rinpoche, du må ha en masse erfaring med å håndtere vestlige mennesker etter å ha bodd og undervist på et fransk dharmasenter i mange år. Folk har mange forskjellige konsepter om buddhisme, kan du fortelle oss hva buddhisme betyr for deg?

Lama Jigme Rinpoche: Generelt sett betyr buddhisme, Buddhas lære og dens forskjellige nivåer av instruksjoner. Etter mitt syn er buddhister mennesker som følger og praktiserer Buddhas lære for å nå opplysning. Det finnes forskjellige måter å gjøre dette på. Vestlige mennesker, for eksempel, leter mer etter sanne ideer og handlinger som gagner sansende vesener. De følger ofte Mahayanaidealene i Buddhas lære. Denne typen etikk kan finnes i andre religioner også, men buddhisme gir en presis og utfyllende forklaring av hvordan sinnet fungerer, og det er derfor den er så populær blant vestlige mennesker.

Ordet ”filosof” betyr ”en som elsker sannhet eller visdom”. Kan man si at en buddhist er en som elsker sannhet?

Ja, faktisk leter hele verden etter sannhet, men ofte oppstår det mange hindringer mens man søker etter den. Vi ønsker å være sannferdige og kjærlige mennesker og vi ønsker å ta del i nyttige aktiviteter, men vi ender ofte opp med å arbeide for å gagne oss selv i stedet for å arbeide for fellesskapets beste. Selv om intensjonen bak et prosjekt innledningsvis var god, kan den gradvis bli mer og mer negativ når den forbindes med midlertidig personlig vinning. Vi føler kanskje at ideene våre er gode, men resultatene kan noen ganger skade andre likevel. Hans Hellighet Dalai Lama har sagt at vi trenger en bevegelse for fred i verden, men denne freden avhenger i stor grad av de politikerne og vitenskapsmennene som tar de globale avgjørelsene. De må begynne å tenke med en mer langsiktig visjon for fremtiden. Mange mennesker i industrien har også gode intensjoner i begynnelsen, men deres opprinnelige motivasjon blir ofte overvunnet av selvinteresse, spesielt når de får mer makt. Buddha sa imidlertid at man aldri skal skade andre vesener, men i stedet hjelpe dem.

Vanligvis er vi så oppslukt av dagliglivets aktiviteter at vi mangler evnen til å tenke over våre handlinger, og dermed blir vi fanget i en uendelig sirkel, hvor vi gjennomgår de samme situasjonene igjen og igjen. Illusjoner og uvitenhet hindrer oss i å gå dypere og frigjøre oss selv fra denne sirkelen. Hvis vi ikke går dypere vil vi ikke klare å overkomme våre vanlige perspektiver, og fortsatt være fanget i den samme situasjonen.

Når man følger en buddhistisk vei, er det en fare for å bli fanget i en annen slags sirkel hvor vi blir tilknyttet ideen om å oppnå resultater gjennom meditasjonspraksis og studier, og på den måten bli ledet bort fra sannheten?

På en måte er alt farlig, og på en annen måte er ingenting farlig. Man beveger seg på en vei, og alt avhenger av deg, ikke av veien. Ingenting er farlig hvis vi er bevisste nok. Når vi trener oss i å være mer bevisste forholder de ytre omstendighetene seg fortsatt uendret, mens vi er mer varsomme med hvordan vi oppfører oss. Hvis man er uklar, er alt uklart, og hvis man er klar er alt klart og positivt.

Men faktisk er de fleste av oss uklare, er vi ikke?

Igjen kommer det an på. Ingen er absolutt klare, men hvis man er bevisst på sinnet sitt, da er klarhet til stede.

Er det mulig for en filosofi, eller et tankesett og lede til en direkte opplevelse av sannheten?

Det kommer an på ens egen forståelse. Praksisen jeg snakker om her er først å observere og så å undersøke ved å analysere for deg selv. Å øve seg opp i å være bevisst på sinnet innebærer for eksempel å observere følelsene våre og hvordan de oppstår. Først er personen tilknyttet et bestemt konsept, og ut ifra dette oppstår en følelsesmessig tilstand, og til slutt følger handlingen forbundet med følelsen. Er man imidlertid bevisst på seg selv, vil man ikke bli kastet ut i denne prosessen.

Følelser er faktisk ikke årsaken til forstyrrelse i sinnet. Roten til forstyrrelse i sinnet er vår grunnleggende uvitenhet om vår sanne natur. Når sterke følelser dukker opp, kan dette sees som en god mulighet til å kikke innover og se at de grunnleggende årsakene til følelser er sjalusi, tilknytning og stolthet. Ut ifra disse grunnleggende årsakene oppstår forskjellige følelsesmessige tilstander som lykke, behov for å gråte, sloss eller ødelegge noe.

Det finnes mange forskjellige buddhistiske veier, slik som Theravada, de tibetanske og kinesiske systemene for Mahayana, og andre. Hvor kommer de fra? Er noen av de overordnet andre?

De dukket opp på grunn av forskjellige kulturer. Det finnes forskjellige veier og forskjellige nivåer av forståelse. I våre dager er ikke disse forskjellene så store lenger. Folks sinn er grunnleggende ganske like.

Hvordan ser du buddhismens utvikling i Vesten?

Buddhisme følger folks behov. I vesten er folk hovedsakelig interessert i å løse umiddelbare problemer i dagliglivet, og å bli kvitt følelsesmessig forvirring. I Vesten kommer folk ofte til buddhisme på grunn av umiddelbare problemer og blir ofte værende for å gå dypere. Vestlige mennesker ønsker nyttige verktøy de kan anvende for å løse sine problemer her og nå og den buddhistiske læren kan hjelpe dem til å finne løsninger. Den sees som et etisk system som kan brukes til å utvikle et fredfullt sinn. Buddhisme kan også tjene som et effektivt verktøy for å balansere og regulere ens ytre livsstil.

Tibetanerne ser ofte buddhisme på en annen måte. De fokuserer gjerne på å skape god karma for sitt neste liv, gjennom å rense sin nåværende karma, og generelt på at åndelig utvikling til slutt leder til opplysning. Det er derfor de fleste tibetanere ikke studerer, forstår du (Rinpoche ler). De fokuserer heller på en enkel trening i etisk oppførsel hele livet igjennom. Tibetanske menneskers sinn virker mindre forvirret, og de bekymrer seg ikke om midlertidige problemer; de er mer opptatt av det langsiktige synet.

Du underviser i Europa for tiden. Hvilken metode bruker du når du underviser?

Jeg forsøker å hjelpe folk til å oppnå større mental klarhet. Mange mennesker er for involvert i en materialistisk livsstil og er forvirret og dette gjør at de påbegynner en åndelig vei. Likevel har hvert individ et eget sett med vanskeligheter, så derfor bruker jeg ofte det samme rammeverket, men med forskjellige forklaring avhengig av individene og deres forståelsesevne.

Underviser du enkeltpersoner eller i grupper?

I begynnelsen gir jeg alltid en generell forklaring om buddhisme, uansett om det er en enkeltperson eller en gruppe, og så avhengig av behovene og spørsmålene som dukker opp, tilpasser jeg undervisningsmetoden sakte men sikkert og inkluderer flere detaljer.

Jeg vet at du også underviser på seminarer om indre utvikling, hvor grupper av mennesker møtes for å oppdage og utforske buddhistiske verdier gjennom personlig opplevelse, øvelser og korte diskusjoner. Kan du fortelle oss mer om dette?

Det er faktisk Bernard Leblanc som organiserer disse seminarene, men jeg tar del og underviser to ganger om dagen om hvordan vi kan oppdage vår sanne natur, utforske våre grunnleggende følelser og utvikle et medfølelende sinn, som samtidig er våkent og kreativt. Da seminarene hovedsakelig er for forretningsfolk vektlegger jeg begrepet ”materialistisk” bodhicitta, en blanding av vennlighet og praktisk handling. Hvis du tar del i aggressiv konkurranse på markedet når du gjør forretninger, vil sinnet alltid lide fordi du venner deg til å se alle som fiender, som om de var blodtørstige dyr som prøvde å spise deg. I virkeligheten er det ingen som kommer til å spise deg, men du føler deg likevel som om du skal bli spist. Derfor er det viktig å skjelne mellom hva som er deg og hva som er jobben din. Når du lærer å atskille jobben og deg selv, vil forståelsen din bli annerledes. Sinnet blir roligere, arbeidet blir utført mer effektivt og talen ens er vennligere.

I diskusjonene våre utforsker vi oldtids- og moderne europeisk historie og vi oppdager trender i samfunnets utvikling. Alle systemer for sosial forandring begynner med en utmerket motivasjon, som for eksempel sosialhjelp til syke og gamle, men av en eller annen grunn blir den opprinnelige målsetningen forvrengt. Til slutt, på grunn av ønsker om å bevare sine posisjoner, tar politikere avgjørelser som både er ondskapsfulle og ofte destruktive. For eksempel fokuserer folk på behovet for et sterkt militære for å forsvare hjemlandet sitt og på en mindre skala blir det ofte brukt umenneskelige praksiser i forretningslivet. Under den fallende økonomien som fant sted i Frankrike i fjor, ga mange selskap opp sin polise om å lære opp ansatte til å arbeide mer effektivt og i stedet sa de opp en masse mennesker. Dette endte opp med å skade alle som var involvert og de skapte svært dårlig samhold og mistillit blant de ansatte.

Vi utforsker en mer personlig innfalsvinkel. Folk som med tekniske fagområder som spesialfelt kan sakte men sikkert bli maskinaktige. Hvis de ikke bruker sin egen intelligens og kreativitet, vet de etter hvert bare hvordan de skal bruke maskinene, og ingenting annet. Da blir sinnet deres meget snevert. Teknisk kunnskap er viktig, men man må også bruke sitt kreative sinn. Det kan sammenlignes med den buddhistiske praksisen hvor vi forestiller oss en jidam. Når man forestiller seg Chenrezig i meditasjon blir man sakte men sikkert som Chenrezig. I vår verden tar vi en jobb for å overleve, det er kun noe midlertidig. I tillegg til å ha denne jobben kan man også være en flott mann eller kvinne, og man kan utvikle seg på mange måter. Du må holde deg selv og jobben din atskilt, hvis ikke kommer du til å bli som en robot.

Når man ser en krigsveteran, kan man noen ganger se at selv om han er sytti år gammel, er sinnet hans fortsatt i krigen. Man kan altså godt arbeide i hæren, men når man drar hjem igjen på slutten av dagen, er det viktig igjen å være en hyggelig mann. Å være bevisst på denne atskillelsen kan også gjøre det lettere å være ærligere og mer oppriktig på arbeidsplassen. Ut av praktisk nødvendighet har noen mennesker behov for å bruke strategi og å oppføre seg aggressivt på jobben, men de kan fortsatt fokusere sitt indre på bodhicitta, og være sentrert i ønsket om å hjelpe andre.

Videre dømmer vi til tider folk basert på utseende. For eksempel, hvis folk ser en soldat, tenker noen automatisk at han er en dårlig person, og når de ser en religiøs leder går de umiddelbart ut ifra at han er et godt menneske. Hvorfor må dette nødvendigvis være tilfellet? Gjennom buddhisme kan du lære å skjelne mellom hva du gjør og hvem du er. Du kan lære å skjelne mellom dine fordommer og virkeligheten.

Vi er vant til å identifisere oss med det vi gjør og buddhisme kan hjelpe oss til å se bortenfor. Er det riktig forstått?

Individer trenger en forklaring på hvordan de kan utvikle seg både åndelig og praktisk. Du kan selvfølgelig utvikle deg gjennom karrieren din, men hvis du går utelukkende i den retningen, vil du bli tiltagende rar, du får etter hvert en annen personlighet. Du har ikke da et naturlig sinn lenger.

Sinnene til unge gutter og jenter for eksempel, er svært åpne og derfor meget sårbare samtidig som de lett blir oppildnet. Av den grunn er de nødt til å oppdage seg selv uten å støtte seg til ytre støtte. Unge mennesker ser vanligvis alltid etter en krykke å støtte seg til. Et eksempel på dette er når de sminker seg og støtter seg til sminken i stedet for sine virkelige ansikter. De røyker, bruker narkotika og drikker alkohol fordi sinnene deres ikke er tilfreds. Da de ikke har særlige mye personlig livserfaring, trenger de å lære hvordan de skal utforske sine sinn.

Unge mennesker er imidlertid ikke alene om dette. Alle aldersgrupper trenger instruksjoner om indre mental trening (dharma) for å lære hvordan de kan forbedre seg selv.

Hvordan kan Buddhisme forbedre dagliglivet vårt i det moderne vesten?

Buddhisme kan gjøre livet lettere. Hver dag har vi bestemte gjøremål. Hvis vi klarer å holde sinnet bevisst mens vi utfører alle oppgavene våre, vil vi ikke ha så mange emosjonelle forstyrrelser og derfor bli mer levende. Utslitthet er forårsaket av stress. Noen mennesker virker ofte veldig slitne om ettermiddagen, uten noen tydelig fysisk eller mental grunn. Andre kan arbeide hele dagen, med minimalt med mat og likevel ikke være utslitt etterpå. Snarere er de klare for nye oppgaver etter jobb.

Du vet, når man er på ferie kan man gjennomføre de mest anstrengende aktiviteter uten at det bryr en, men bli utslitt av langt mindre hvis man mangler sterk og klar motivasjon når man er på jobb. Selv små vanskeligheter skaper en følelse av stress. Mental tretthet har som oftest emosjonell grunn. Det hele avhenger veldig av ens egen innstilling. Folk er slitne fordi de ikke har personlig frihet. De bruker bare maskiner og gjøre for de meste automatisk arbeid. De lever ikke et fullstendig menneskelig liv. Alt er vanskelig for disse menneskene og de lider på grunn av sine mentale tendenser og arbeidsvaner. Buddhisme kan hjelpe dem til å forstå disse problemene og tilby løsninger.

Er disse løsningene tilstrekkelige for å nå opplysning?

Nei, for å nå opplysning må man gjøre mer. Men vanlige mennesker foretrekker å begynne med en god forståelse av sin egen situasjon. Resultatene av selvanalyse vil være nyttige for disse menneskene, men for de som ønsker å gå dypere enn de tilbyr buddhisme utallige metoder. Her er det ingen begrensninger…