Det er innenfor kjærlighet og parforhold at mennesket opplever både de største gledene og de største sorgene. Det føles ytterst personlig hver gang hjertet slår raskere og brillene blir doggete. Vi opplever følelsene våre som noe unikt, som bare skjer for oss, men ser vi nærmere etter, stikker røttene langt dypere. Det som i første omgang kan se ut som en helt privat opplevelse er i virkeligheten sammenføringen og fullbyrdelsen av et universets mest fundamentale prinsipper.
Der hvor tidløst, åpent rom – alle tings muligheter – leker fritt, uttrykker dets kraft, og oppleves dets egenskaper gjennom dualitet. Det manifesterer seg som nærhet og avstand, som varme og kulde, som følelsesmessig og begrepsmessig eller som mannlig og kvinnelig; det vil oppnå full utfoldelse av mulighetene sine. Når det bare er rom skjer det ingenting. Selv om rom er umulig å skille fra bevissthet er glede og kraft ikke skapt. Når rom uttrykker seg selv gjennom dualitet, når motsetninger oppstår for å smelte sammen, blir noe naturlig brakt til uttrykk, og en rikdom kommer til syne. Dette kan sammenlignes med det som skjer i laboratorier hvor atomer spaltes og gjennomgår en syklus for så å støte sammen igjen under høy hastighet. De voldsomme energiene som frigjøres var allerede i atomet, men kom først til uttrykk, etter at det ble delt og deretter ble brakt sammen igjen.
Når man forelsker seg og åpner seg for hverandre, når det mannlige og det kvinnelige møtes er det nyttig å forstå at ting er mindre personlige enn de føles. Det som oppleves som personlig er faktisk ytterst generelt, og sammenføringen og foreningen av denne dualiteten er en fantastisk mulighet for ytre og indre vekst. Fordi rommet som skapes mellom virkelige motsetninger inneholder alle muligheter, er foreningen deres mer enn deres felles sum.
Dette betyr at når det mannlige og det kvinnelige møtes i full styrke, oppstår det kvaliteter som ingen av partene hittil har erkjent. Naturligvis lærer man alltid av hverandre, men der kjærlighet er involvert er det enda en dimensjon; det kraftfeltet som oppstår av felles tiltrekning og opplevelsen av rom og salig fryd når man når ut over det personlige planet; denne dimensjonen består av inspirasjon.
Sider av sinnet, som vi tidligere ikke har oppdaget, blir vekket til live, når vi kommer tett på hverandre og rører hverandre dypt. Det skapes mer av kjærlighet enn det forbrukes, fordi omstendighetene i seg selv er så gunstig betinget. Mange ting som hittil har ligget skjult, vekkes til live.
Å svinge opp og ned sammen
Denne prosessen aktiveres uansett hvordan vi åpner oss. Noen mennesker er mest oppmerksomme på det ytre planet, og nyter gjerne timene i sengen. Andre møtes på det indre planet, deler de samme interessene og ønsker å gjøre de samme tingene, og noen føler at de er en del av den samme helheten, fordi de supplerer hverandres syn på de dypeste plan. Enten det er fysisk tiltrekning, en indre følelse eller en dyp identifisering, som er hovedårsaken til et parforhold, er det mye å lære. Hvis man arbeider fornuftig med de redskapene man har, skapes en stadig mer fulllendt, menneskelig vekst.
Da dette bare er mulig i en avslappet atmosfære er det viktig å unngå forventninger og konkurranse i et parforhold. Selv om Buddha på ingen måte ønsker å lime folk sammen med noen de ikke ønsker å være sammen med, og ofte snakker om hvor vanskelig det er å finne gode partnere, er det rimelig å stå skulder til skulder fra det øyeblikket, man har laget et bånd. Å støtte hverandre i ens arbeid i verden, er svært betydningsfullt, og det skjer best når man i stedet for å tenke ”hun og jeg”, eller ”han og jeg”, tenker ”vi” eller ”oss”. For det meste svinger likevel partene opp og ned sammen, og glede og lidelse avhenger av ens syn. Hvis partneren har noen spesielle kvaliteter, så del dem. Å tenke eller si ”Se, hva vi kan!” får følelsen av atskilthet til å forsvinne. Mye glede oppstår ved følelsen av at man aldri stanger hodet i veggen. Sinnet har ingen begrensninger.
Som å komme til et tempel
Fordi livet blir kortere og ikke lengre, hvordan skaper man da en glad allianse av sånne krefter i parforholdets hverdagslige virkelighet?
På det ytre planet gjør man klokt i å gi så mye glede som mulig; å bevisst være så god som mulig overfor hverandre, og å glede seg over de fantastiske forskjellene mellom mann og kvinne i kjærlighetens akt. Å komme til hverandre som man kommer til et tempel, med stor åpenhet. Hvis man ikke er munk eller nonne gir det mening å se på kroppen som et verktøy til å gi andre glede. På det indre planet bør dette møtet danne en balanse mellom medfølelse og visdom. Menn er metodiske, kvinner er mer intuitive, og i en atmosfære av tillit, hvor man kan oppta disse kvalitetene fra hverandre, vil resultatene sprenge alle rammer.
Her er hindringene elementære, men solide; å fjerne dem krever sterke ønsker. Mye har å gjøre med ens indre rytmer. På dette punktet skiller menn dag og natt. Mange er røffe på jobben og glemmer ofte å skifte omgangstone når det er kvinner til stede. Om natten er det hele imidlertid glemt. Da skifter tankene deres til kjærlighet og moro, og de undrer seg over hva som skjedde med kvinnen, som sitter fast i sin egen 24 timers rytme. Behandles hun ikke pent om dagen lar hun ikke mye varmt vann sive om kvelden.
Da begge partene er meget følsomme på dette området, og fordi livet bør utnyttes til fulle, bør man være forsiktig.
Det dypeste planet i foreningen av mannen og kvinnen, uttrykkes gjennom de buddhistiske symbolene lotus og diamant. Kvinnen er lotusen. Hun er fra naturens side givende, og ønsker å bety noe for noen. Mannen er diamanten, også tilfreds selv om han stråler alene. Å føre lotus og diamant sammen, enten det er i et velfungerende parforhold eller som bevisst single, gir det ultimat glede og sprer seg til de indre og ytre plan. Bevisstheten om at denne fullkommenheten går utover det som er mulig personlig, og at det er uløselig forbundet med rommet, gjør at medfølelse og visdom blir helt naturlig, og det å skade andre, hvis det ikke direkte er til deres eget beste, er fullstendig utelukket.
Ytende og nytende kjærlighet
Hvilke typer kjærlighet finnes? Faktisk to slag, den nytende og den ytende. Vær varsom med tilknytninger, de begrenser friheten, virker styrende og er alltid opptatt av fortiden og fremtiden. Hvis den slags følelser utvikler seg, stopp dem øyeblikkelig. De blir som et fengsel og vil verken være nyttig for deg selv eller andre. Det motsatte er den berikende formen for kjærlighet, som i populære vendinger kan uttrykkes som: ”hvis du elsker så gi frihetens gave”.
Her har man ønsket om å utvikle den andre, og hvis denne blir eller kommer tilbake er det fordi denne føler at han/hun ønsker å høre til. Hvis ikke er det fordi det er best på den måten. Likevekt og følelsen av mangfold gir folk plass til vekst. I siste instans vil alle være rikere enn før.
Kjærlighetens fire uttrykk
Man kan skjelne mellom fire forskjellige uttrykk for den meget positive formen for kjærlighet. To av dem er meget godt kjent og to er mer abstrakte.
Den første er den inspirerende; gi og ta mellom likeverdige – det som normalt kalles kjærlighet. Noen ganger har den ene parten mest å gi, men det er balanse i tingene, og begge partene nyter godt av det.
Medfølelse hører også med i denne kategorien. Alt er fint så lenge det ikke er en svak part som bare mottar, men derimot en som styrkes for senere å kunne gi. Så lenge ingen av partene holder regnskap med tap og fortjeneste, og begge er kloke nok til å unngå stolthet og eiertrang, fungerer det. Det er denne typen visdom som skal til for å klare verdens ømtålige problemer oppstått i forbindelse med Islam og overbefolkning.
Medglede betyr villig å ta del i positive hendelser også hvis de ikke har noe med oss å gjøre. Det er praktfullt når det skjer noe bra: det blir mindre lidelse, menneskelig frihet og utvikling muliggjøres. Siviliserte situasjoner, som lar kvantitet bli til kvalitet, utgjør den vakreste tilfredsstillelsen sinnet kan prestere.
Navnet på et av de fineste uttrykkene for kjærlighet forskrekker folk i Vesten, som lar denne tilstanden inngå under filosofi eller livssyn. Sinnsro betyr bevisstheten om at alle har buddhanaturen, enten de vet det eller ei. Forståelsen av at sinnet, hos alle i all vesentlighet er klart lys, og at ingen begivenheter eller handlinger kan ødelegge dette potensialet, gjør det lettere å holde fast i en ren anskuelse av den ytre og indre verden.
Innbyrdes tillit
Å få disse fire berikende typer kjærlighet inn i verden beror på følsomhet hos begge parter. Kvinner som bare har få eller ingen barn, bør unngå trangen til i stedet å oppdra sine menn; og menn, som oppfatter sine kvinner som investeringer, bør være glade for å ha gjort en god investering. I begge tilfeller er forsøk på å kontrollere andre, sløsing med tid. I stedet burde man prøve velvillig å gi plass, gi veiledning hvis det ønskes, og arbeide med det som er mulig. Begge bør vite at hvert øyeblikk kan være det siste og være oppmerksom på at kjærlighet som gis av overskudd og tillit, er langt mer tilfredsstillende enn den kjærligheten som oppstår av avhengighet. En partner som elsker av overskudd er langt mer spennende enn en som elsker for å holde forholdet i gang eller for å unngå ubehageligheter.
Der hvor det, fra naturens side har oppstått individuelle mønstre, som for eksempel når menn har behov for å skape avstand for å klarne hjernen, eller når kvinner har behov for å snakke lengre om tingene, bør begge parter prøve å elske hverandre som de er. Det er viktig at man opprettholder en innbyrdes tillit, og at båndene ikke brytes. Enten utviklingen skjer intuitivt eller rent praktisk, skal det være til begges fordel.
Dette er ofte ikke tilfelle under muslimsk eller fundamentalistisk kristen innflytelse. I slike tilfeller blir parforhold og familier til trykkokere, hvor mannen styres av verden utenfor, kvinnen styres av mannen og barna av kvinnen. Kun dyp tiltro kan oppløse den slags avhengighet, som i den grad innskrenker veseners potensiale og tvinger dem inn i håp og frykt, og et liv levd i fortid og fremtid.
I disse kulturene hvor ærlige møter mellom kjønnene ikke tillates, er det behov for utrolig mot. Det er imidlertid verdt prisen. Det er en fantastisk følelse når man klarer å bryte gjennom frykten for åpenhet i nuet. Alle ting begynner å skinne av meningsfullhet og leketrang, og følelsen av samhørighet gjør individets rikdom til en utvikling man deler. I det rommet som oppstår vil begge finne enda flere sider av sin egen indre styrke, som igjen fører mer inspirasjon med seg. Jo mer vi forstår dette, jo mer vi stoler på rommet, jo mer frigjørende og fantastisk blir ens parforhold.
Sinnets medfødte buddhanatur kan gjenspeiles i alle situasjoner. Buddhistiske innsikter er av den største hjelp til dette og til å forhindre at folk flykter fra deres potensiale. Bare forståelsen av at ingenting kan skje med mindre det er i vår karma, utgjør det perfekte sikkerhetsnett og gjør ting overskuelige. Det gjør en i stand til å elske, uttrykke medfølelse, utvise medglede, være oppmerksom med likevekt, og på den måten få det beste av alt. Hva lærer man da når mann og kvinne møtes? Forhåpentlig er de følelsesmessige bilder av kjærlighet, delt i aller største glede, i frisk erindring hos alle, som måtte lese dette. Det er imidlertid bare toppen av isfjellet som oppnås ved full utveksling. Hvis vi åpner oss for en kvinne i enhver situasjon, opplever hendene og kurvene hennes, gleden og bevegelsene hennes, og sammensetningen av talen og kroppen hennes, oppstår flere trinn av erfaring. Hvis vi lar disse inspirere oss videre lenger enn til jeget og begrepet, vil vi forstå at kvinnen inneholder og viderefører fem forskjellige visdommer som virkelig er grenseoverskridende. Dette er årsaken til at musene eller inspirasjonens givere er kvinnelige i så mange kulturer.
Kvinnens fem visdommer
Buddha og senere yogier har forstått alt dette. De fastholder at essensen av kvinnens natur består av fem innsiktsfulle visdommer. De opptas gradvis, når mannen går til sin partner som et tempel – med dyp respekt og hengivenhet for det kvinnelige mysteriet.
Den første visdommen kalles speilaktig, og er omdannelsen av den alminnelige følelsen av sinne. Den viser ting som de er, uten å legge til eller trekke fra noe. Sinnets natur og dets uttrykk viser seg tydelig.
Den andre visdommen heter likestillende og renser alminnelig stolthet. Den viser at alt er meget rikt og mangesidig, ytterst sammensatt og fullt av muligheter.
Evnen til å skjelne oppstår, når man frigjør seg fra tilknytning. Denne visdommen er evnen til å se hver person og situasjon atskilt så vel som en del av en levende helhet.
Erfaringens visdom gir den mentale kraften til å se gjennom og følge en lang rekke av erfaringer og til å lære av historiens eksempel. Dette er den tidligere vanskelige følelsen av sjalusi.
De fleste når den siste intuitive eller altgjennomtrengende visdommen gjennom de tidligere perifere visdommene. Egentlig, er det omdannelsen av alminnelig uvitenhet. Hvis man er i stand til det, blir sinnets dypeste slør revet bort fullstendig gjennom dyp kjærlighet eller svært beskyttende handlinger.
Fire typer menn
Hva får en kvinne ut av å åpne seg for mannens kraft? Fire behendige handlinger. Muligens bruker hun dem allerede intuitivt på sin familie eller nærmeste venner, men her oppnås dimensjoner utover det personlige planet, hvor de kan ha innflytelse på verden.
Menn er grunnleggende av en aktiv og handlende natur, de har høyt tyngdepunkt og store hender. Selv om det er tusenvis av handlinger gjennom kropp, tale og sinn faller alle sammen innenfor de fire kategoriene.
Det er den overveiende pasifiserende mannen. Han er lojal og vennlig, ofte litt pæreformet. Han beroliger alle og ønsker at de skal ha det bra.
En annen slags mann flyr rundt over alt, han påbegynner og prøver nye ting. Selv om han ikke ser spesielt sterk ut, er han alltid svært aktiv og virker forsterkende på potensialet hos alt og alle.
Den fascinerende typen er den tredje. Han arbeider gjennom tiltrekning, og han vet hvordan man gjør inntrykk på folk, hvordan man åpner hjerter; han kler seg etter anledningen og sier de rette tingene.
I det lange løp er kvinnens beste venn imidlertid ofte den fjerde typen mann. Han er sterk og beskyttende, og han er der fortsatt når alle andre har dratt. Selv om han ikke alltid er med på de nyeste påfunnene, kan man alltid regne med ham når det skal arbeides hardt.
Tilsynelatende utvikler en kvinne i første omgang sin partners evner. Fordi hun er meget intuitiv vil hun imidlertid beherske alle de mannlige evnene raskere enn de fleste menn er i stand til å oppnå de kvinnelige visdommene.
Det eksisterer ikke noen mer direkte vei til utvikling, enn når man åpner seg fullstendig for sin kjærlighet.
Ikkeseksuell kjærlighet mellom kjønnene
Inntil videre har vi bare undersøkt den fullstendige og seksuelle foreningen av mann og kvinne. Vi har også berørt livssituasjonen til folk som er alene, enten det dreier seg om lekfolk eller munker og nonner. Homoseksuelles forhold kan jeg ikke forstå idet jeg aldri har opplevd det selv. Det finnes tre andre slags kontakter mellom kjønnene, hvor seksualitet ikke inngår. De er mer stabile, men gleden er mindre.
En kvinne kan møte en far, eller mannen en mor, som beskytter dem og viser dem verden. Eller kanskje finner de en bror eller søster, som de kan lære sammen med og dele utviklingen sin med. Den fjerde måten, hvor kjønnene kan komplettere hverandre er gjennom utveksling med en datter eller sønn.
Likegyldig hvilket plan det er snakk om, blir noe fullstendiggjort. Det var ikke bare for å spare sine elever for familielivets irritasjoner at Buddha rådet mange av dem til å forbli alene. Den gleden som oppstår gjennom et godt bånd til ens partner er ikke sterkere enn den lidelsen folk kan skape gjensidig, hvis forholdet er dårlig.
Hvis vi er kloke og holder de nevnte muligheten åpne kan vi danse gjennom livet med antennene ute. Gjennom alle motsetningene rundt oss kan vi lære oss selv å kjenne, å beskytte og avbalansere oss selv. Når vi prøver å se verden med deres øyne, uten å være fordømmende, men bare åpne, uten forventninger eller stive ideer, da vil allting falle på plass på beste vis. Det er umulig å forestille seg et rikere liv. Virker det ikke ytterst fornuftig å forvandle all stemmer, bevegelser, og situasjoner til en evig fortsettende innvielse i livets fullstendighet. Å se andres kvaliteter som et speil for ens eget sinn er veien til stor indre kraft.
Nøkkelen til å nå så langt er å være villig til å tro på det positive, forsikret av en innsikt i buddhanaturen.
Der er imidlertid en ofte tilbakevennende misforståelse som straks må ryddes av veien. Nesten alle tror at det er en form for halv sannhet, et sted mellom lyserøde skyer og sorte hull, men det er ikke sant. Det finnes ikke noe sted i midten.
Selv om folk beskriver hendelser med de samme ordene, er det bare de som opplever subjekt, objekt og handling som ett, som går ut over det å farge ting. Mer overbevisende enn noe annet beviser kjærligheten, at man ikke er nødt til å dø for å komme til et rent land – eller gå et annet sted for å møte buddhaer; det eneste man behøver er å rense øynene sine, her og nå.
Når som helst man møtes er det derfor fornuftig å se hverandre på det høyeste og reneste planet. Å se ned på hverandre er ikke bare i strid med den fullstendige sannheten om alle veseners buddhanatur, men det gjør alle til tapere. Inntil all tings rikdom automatisk oppleves, kan man øve seg i å se det meningsfylte, vakre og skjønne i ens partner ved å begynne med de lette tingene. Deretter må kan tillate seg å glede seg over det man har funnet, og gi plass til at opplevelsen kan vokse. I motsetning skal man ikke la seg fange i ”i morgen – i går” – forhold. Man bør gjøre det man kan her og nå for alltid å oppnå øyeblikkets kraft og glede seg over rikdommen i en gitt situasjon. Det er viktig aldri å dra sammenligning til det som var, men virkelig å bruke det som er, her og nå. Dette friske ”nå” er en gave vi får av kjærligheten. Selv om bare få av oss er klar over det, er foreningen av det mannlige og det kvinnelige i kjærlighetens største øyeblikk den formen som ligger ut over dualiteten
Noen få tanker omkring et alltid friskt emne, skrevet ned på flyturen Moskva - Vladivostok i februar 96. Må all den åpenheten vi deler gjøre oss i stand til å oppdage hvor fantastiske vi virkelig er.
