S: Meditasjonen på den 16. Karmapa er hovedmeditasjonen på alle våre sentere, og er den meditasjonen alle nye møter som sin første opplevelse når de kommer til oss. Hvorfor? Hva er det som er så spesielt med den?
Lama Ole: Det var Karmapas ønske at de som så ham som en Buddha skulle utføre denne meditasjonen. Han begynte å gi den til Hannah og meg i 1970 og de tre første årene vi var i Himalaya. Hver gang vi måtte forlate ham i løpet av de 12 årene vi var sammen ga han på oss denne meditasjonen, håndskrevet med tykke tibetanske bokstaver på tykt bhutanesisk papir.
Han nevnte ofte at denne meditasjonspraksisen ville være veldig bra for vennene våre og at jeg burde gi den videre på en slik måte at den ville være relevant og nyttig for vestlige mennesker. Han repeterte ofte at det å meditere på Lamaen er den raskeste veien av alle.
Siden 1972 har jeg ikke gjort annet enn å etablere Diamantveibuddhistiske sentere for vanlige mennesker over hele verden. Det er derfor Hannah og jeg er helt overbevist om at ting vil falle på plass der denne meditasjonen blri brukt. Der hvor den blir praktisert vil mennesker holde sammen. Alt holder seg sunt og man kan føle fortroligheten og strømmen av velsignelse som hjelper mennesker til å modnes raskt.
Det er flere grupper av tibetansk inspirerte klostre og grupper i vesten. Der finner man mennesker som hovedsakelig mediterer på Buddhaformer av energi og lys og som synger påkallelser på tibetansk. Slik praksis benytter seg av det fineste innen spirituell vitenskap i forhold til tilbakemelding fra opplyste former, farger og vibrasjoner for kropp, tale og sinn. Men erfaring viser at alt som bygges opp her fortere faller fra hverandre. Folk har flere diskusjoner og det er i mindre grad følelsen av ’å være hjemme’ som holder dem sammen. Igjennom å skape sitt frydefulle kraftfelt fylte den 16. Karmapa bevisst rommet med sine opplyste sinnsstrømmer. Ganske enkelt fordi han til enhver tid var så mektig og var så uendelig lykkelig er denne metoden så utrolig effektiv. Men når man ser nærmere på strukturen av meditasjonen forstår man at denne praksisen er mer en innvielse i Lamaen enn en meditasjon på ham. Derfor er det også en veldig nærhet i den.
Når og hvordan oppstod meditasjonen på den 16. Karmapa?
Den ble gitt etter at den 16. Karmapa rømte fra kineserne i 1959. På den tiden spurte en lama fra Bir i det vestlige Himalaya den 16. Karmapa flere ganger om å gi en overførsel av noe meningsfullt, kraftfullt og kort til den nye verdenen. Det virket! Ingen annen tibetansk meditasjon blir brukt så mye i Vesten som denne.
Er det mulig å oppnå opplysning bare ved å praktisere denne meditasjonen?
For å sitere den store Yogi Chen, en svært talentfull lærer jeg og Hannah hadde og som ikke forlot sitt hjem i Kalimpong på 21 år; ”Når essensen av det maskuline og feminine er i balanse i en lama vil enhver meditasjon på ham være Maha-Annuatara-Yoga-Tantra, den fjerde og høyeste formen for innvielse.” På dette nivået vil enhver praksis hvor man identifiserer seg med læreren føre til det høyeste mulige resultatet. Siden ikke alle inkarnasjoner av Karmapa har vært munker er lykke og rom uatskillelige i hans overførsel. På tibetansk heter denne meditasjonen de-tong, det er hjertet av vår Diamantvei og min egen daglige praksis. Etter å ha tatt tilflukt om morgenen er en slik identifisering den beste for å bygge opp energi og for å kunne motta øyeblikk av innsikt i løpet av dagen.
Hvorfor må vi da også praktisere for eksempel Ngøndro?
Ngøndro gjør deg tøff! Ngøndro kan også få deg til målet hvis den blir praktisert på rett måte. Denne praksisen er dog designet som en forberedelse. Med denne i bunnen kan man i større grad smelte sammen med Lamaen og tilegne seg hans kvaliteter. Men det må sies at Guru Yoga er den viktigste praksisen for oss.
Dette ble kjent allerede når Marpa besøkte Naropa for andre gang i India, for omtrent 950 år siden. På den tiden fortettet den enorme og lysende formen av Buddha Kye Dorje (Skt. Hevajra eng. Oh Diamant) seg sammen med sin partner Egofrie Nairatmya (Skt. Dagmema) ved siden av Naropa og var så stor som et hus. Det var Marpas mest involverte buddha aspekt. Når Marpa antok at denne lysende energiformen var viktigere enn Lamaen, lo Naropa. Han transformerte hele manifestasjonen til regnbuelys og dro det inn i hjertet sitt. Så sa han, ”For oss er Lamaen alt.” Slik er det. Den som klarer å se mennesker som perfekte former er mye nærmere nivået hvor verden oppleves som et rent land enn de som praktiserer med de enklere lys-energi formene. Det som er nært vårt hjem og vår hverdag – daglig og vedvarende praksis – det er det som teller.
Hvor er hovedforskjellen mellom denne praksisen og annen Guru Yoga, for eksempel meditasjonen på den 8. Karmapa?
Måten den brukes på. Velsignelsen av linjen og gjenkjennelsen av sinnets natur er den samme over alt, men denne praksisen er spesielt enkel, praktisk, rask og effektiv. I tillegg bærer Hannah og jeg den energien som den 16. Karmapa gav oss. Men samtidig gav han oss meditasjonen på den 8. Karmapa som man skal fortsette med etter avsluttet Ngøndro. Den 8. Karmapa meditasjonen ble gitt som den generelle Yidam, både for oss og for studentene våre fordi denne meditasjonen gjør en hel masse med oss på det underbevisste planet. Alle påkallelser av lamaen er bra og viser oss sinnet, men måten man kommer dit på er forskjellige. For eksempel påkaller den 2. Karmapas meditasjon et stort beskyttende kraftfelt, den 3. åpner oss opp gjennom ønsker og innsikt, og den 15. gir oss den høyeste meditasjon på forening. Men for dagens oppdelte livsstil og målorienterte tenkning er den 16. Karmapa meditasjonen riktig. Han er så nære, hans kraft så massiv og hans enorme og frigjørende lykke vibrerer igjennom alle våre Diamantveis sentere over hele jorden. Siden han utsletter alle trange og byråkratiske tendenser kan man virkelig si at han er sjefen.
Når vi er ferdig med Ngøndro og har den 8. Karmapa meditasjonen som vår praksis, er det da noen fornuft i å praktisere den 16. Karmapa meditasjonen også?
Man kan ikke spise middag til alle måltider. Noen ganger er det nok med en pølse i brød. Det er det samme med meditasjon. Selv om man nyter meditasjon på den 8. Karmapas som sitt hovedmåltid, er det fint å bruke meditasjonen på den 16. Karmapa innimellom.
Hvor ofte burde vi meditere på den 16. Karmapa?
Det er ingen regler, bare anbefalinger. I alle fall så ofte at man føler at ens omgivelser er fylt av lykke og at man har en god støtte i ryggen. Hvis man opplever at alt er interessant og at livet er sunt og meningsfullt, virker meditasjonen. Denne praksisen med å identifisere seg med lamaen er som en kontinuerlig injeksjon av vitaminer inn i hver enkeltes liv.
Bør vi utføre den på en daglig basis parallelt med Ngøndro?
Det er ikke alltid mulig å praktisere Ngøndro. Visse betingelser – indre så vel som ytre - er nødvendige, og man må også ha tid. Men å meditere på den 16. Karmapa som en uatskillelig del av ens egen lama er umiddelbar og enkel. Hvis man er trett eller gretten i løpet av en tung dag er det bare å ta inn lysene og de tunge slørene vil oppløse seg. I tillegg trenger man ikke å ta tilflukt hver gang. Hvis man tar tilflukt om morgenen og holder på følelsen av å ønske alle levende vesener alt godt kan man la lamaen oppstå og man kan bruke både lysene og mantraet når som helst i løpet av dagen.
Noen ganger sier du at vi kan praktisere denne meditasjonen i en pause på jobb. Kan du forklare hvordan vi skal gjøre dette? Skal vi ta tilflukt? Skal vi praktisere oppløsningsfasen?
Fasen hvor man oppløser lamaen inn i regnbuelys og lar lyset blande seg sammen med en selv før man blir til tidløs rom av bevissthet, ville jeg gjøre hver gang selv om det kun er mulig for et øyeblikk. Det er ekstremt viktig. Hvis man kan meditere over en lengre periode er det gunstig å gå igjennom alle stegene som er gitt i teksten.
Er det mulig å gjøre noe feil mens man mediterer på den 16. Karmapa?
Her og nå kan jeg ikke komme på noe å advare mot. Meditasjon er en så omsluttende ting at ved å følge teksten vil man gå fra det ene nivået av velsignelser til det neste. Jeg vil påstå at den som har beholdt fotfeste sitt og som kan lese neppe kan gjøre noe galt.
Er det noen mennesker du vil advare mot å gjøre 16. Karmapa meditasjonen?
Hvis de ikke liker følelsen den gir dem. Det er mennesker som kan klassifiseres som sjalu-stolte-sinte typer, og for disse vil et slikt bånd til læreren bli for tett. Disse kan med fordel istedenfor gjøre shine/lhaktong (Skt. Shamatha/vipassana), beroligende innsiktsmeditasjon. Denne er mer nøytral. Hvis folk ikke er i stand til å utvikle tillit til andre menneskers erkjennelse, eller hvis de ikke har glede av det, eksisterer det andre fine, men mindre fullstendige meditasjoner enn Guru Yoga. Ingenting er mer effektivt enn å identifisere kropp, tale og sinn med en Buddhas kropp, tale og sinn.
Hva visualiserer vi mens vi sier mantraet? Skinner lysene fremdeles inn i oss på dette stadiet?
Med noen mennesker er det slik, og det er helt ok. Årsaken til at vi puttet inn en pause før mantraet i den siste utgaven av meditasjonsteksten er at enkelte som mediterte startet å resitere mantraet før de hadde ført de tre lysene sammen. Dette skjedde med meg også, det var derfor jeg la merke til det, og så advarte Shamar Rinpoche oss mot denne tendensen. De tre lysene sammen overbringer den tidløse overførselen av Det Store Seglet. Det er derfor vi har lagt inn en tom linje og også på noen språk skrevet ”pause”. Forhåpentligvis vil man på denne måten, etter å ha badet i det blå lyset, kunne ta innover seg de tre lysene som en enhet ,før man starter med mantrafasen.
I oppløsningsfasen forsvinner alt. Hvis vi holder øynene våre åpne vil vi oppleve at den ytre verden fremdeles er der. Hvordan skal vi forstå dette?
Det er ikke noe problem. Forstyrrelsen i meditasjonen er ikke det at vi ustanselig opplever våre fysiske sanser, men at vi har en tendens til å dømme ting. Kun dette hindrer meditasjonen vår, og ved å forstå dette vil tendensen til å dømme sakte forsvinne. Naturligvis merker vi også bevegelsene i kroppen vår, om vi sitter godt eller vondt, pusten vår og mange andre typer stimuli. Disse kan komme og gå men bør ikke distrahere meditasjonen vår. De bør ikke få fokus under meditasjonen. Jeg sammenligner det ofte med å se på CNN eller BBC. Man fokuserer på tvbildet og det som skjer der. Under er det en nyhetslinje som forteller alt mulig men som ikke forstyrrer oss. Ja, den kan til og med være nyttig. Jeg nevner dette ofte spesielt til kvinner siden det ofte er de som er plaget mest med tanker. Til dem har jeg et strålende og uforglemmelig eksempel: Man mediterer som om man slapper av etter en travel arbeidsdag. Man legger merke til at barna leker i bakgrunnen, men spretter kun opp når man hører at de vil legge lillesøsteren sin i pølsemaskinen!
Når de tre lysene skinner samtidig opplever vi Det Store Segl og vi hviler i ”Karmapas tilstand.” I oppløsningsfasen av meditasjonen på den 16. Karmapa er det kun ”tilstedeværelse uten sentrum eller grense.” Er det noen forskjell? Er ikke begge fasene Det Store Segl?
Jo, det er de. Men Det Store Segl består av grunnlaget, vår Buddha natur; veien, våre enestående metoder; og målet, opplysning. Vi skiller mellom en ”anstrengende” Mahamudra med form og en ”erkjent” tilstand av bevissthet som går utover dette. Det Store Segl er uten grenser. Dens grunnlag er rom, som er buddhanaturen til alle levende vesener og sinnets medfødte og ubegrensede bevissthet. Veien er vekkelsen av hengivenheten og bruken av den bevisste kraften vi har i kropp, tale og sinn. Målet til Det Store Segl er uendelig bevissthet om rommet; fryktløs, lykkelig og medfølende. Den som opplever, det som oppleves og opplevelsen i seg selv er ett og det samme, og hva som enn hender eller ikke hender er sinnets frie lek. Det å absorbere lysene samtidig åpner oss dermed opp for den ultimate tilstanden av ikke-dualitet.
Vær så snill å forklare hver fase i denne meditasjonen.
Generelt sett er begynnelsen og enkelte deler av alle Buddhistiske meditasjoner det samme. Man legger merke til pusten sin og husker de fire grunnleggende tankene som omhandler vår verdifulle menneskelige kropp, forgjengelighet, årsakssammenheng og grunner til å nå opplysning – inntil vi forstår at dette handler om oss selv. Før denne erkjennelsen blir rotet til igjen med alskens ideer, tar man takknemlig tilflukt, og utvikler ens sinn for å oppnå opplysning til det beste for alle levende vesener og går så videre inn i oppbyggingsfasen. I denne meditasjonen betyr det at vi lar den læreren vi har tillit til oppstå så uatskillelig fra den 16. Karmapa og Kagyu linjen – så ”tibetansk”- som man vil (dvs med så mange kulturelle markører man ønsker seg.) Men det bør alltid være en sort krone. Formen på den sorte kronen påvirker veseners ubevissthet og tillater raske forandringer i ens karakter. Dette er oppbyggingsfasen.
Neste trinn er innvielsene til lamaens kropp, tale og sinn. De overføres via de tre lysene hver for seg, og leder til den ultimate innvielsen av Det Store Segl når man får de tre lysene sammen. Sinnets kapasitet er skjerpet gjennom bruk av stavelsene og mantraene som brukes. Så oppløser man lamaen man ser foran seg inn i lys, smelter lyset inn i ens egen opplevde kropp og i forhold til ens evner lar alt ytre og indre oppløses og returneres til rommet. Nå er det kun lysende bevissthet som gjenstår. Fra dette nivået av bevissthet er det man forstår at rom og tilstedeværelse ikke kan finnes uten hverandre, og sinnet blir grenseløst.
Før meditatøren lar kaos og vaner få oppmerksomhet igjen lar man en perfekt ren verden oppstå. Alt rundt en er nå nytt og spennende og sinnets potensiale viser sin kompleksitet ved at man legger merke til alt det indre og ytre som oppstår. Alle levende vesener har buddha natur og selv om alt er sannhet på det høyeste nivået – simpelthen fordi det kan oppstå eller ikke – har man sin fulle rett til å skape vilkår man liker på det fysiske nivået. Slik frihet overbeviser meditatøren om hans egen buddha natur og det potensialet han selv har, og Diamantveiens signatur er alltid og over alt det samme; den praktiserende forlater aldri det rene landet igjen. Istedenfor forsterker han den opplevelsen han har etter sin beste evne igjennom daglige aktiviteter inntil han igjen kan friske den opp igjen ved neste meditasjon.
Den åpenheten de praktiserende har vist denne teksten har endret seg betydelig de siste 35 årene. I begynnelsen var alt tibetansk magisk og svært betydningsfullt – gullet på kronen og alle detaljene som kunne beskrive den nøyaktig. Skjønt i virkeligheten er det bare den sorte femkantede formen av kronen som består av hår fra 100.000 opplyste kvinnelige former (dakinier eller khandroer – himmelvandrere) som utmerker seg. Ornamentene ble gitt av en hengiven Kinesisk Keiser for 600 år siden ble senere velsignet av Karmapaene, og ble sett på som svært betydningsfulle sammen med den rikdommen man kunne oppleve rundt og under hans lysende form. Senere ble de tre lysene viktige i seg selv. I den originale versjonen ble lysene kun absorbert samtidig. Det var på Hannahs og min oppfordring at vi nå gjør dem separat i forkant. Senere ble betydningen av mantraet utpreget. og utviklingen av den viktige avslutningen av meditasjonen har fortsatt opp mot dags dato hvor muligheten for at man kan utføre opplyste handlinger etter å ha opplevd den nakne bevisstheten under oppløsningsfasen hovedsaklig inspirerer folk. Det å klare å opprettholde ’pure view’ i ens daglige liv er en jobb som er inspirerende og uten ende. Det å jobbe med mennesker er meningsfylt. De er alle Buddhaer som ikke har innsett det enda. Og hvis man klarer å være observant nok vil man se at alt som skjer er meningsfullt og til rett tid. Jeg tror at det å returnere fra meditasjonen med den energien meditasjonen gir og tilbake til verden med ønske om å forbedre den er hva som inspirerer de fleste mennesker i dag.
Men det er også mulig at begynnelsen av meditasjonen vil gjenoppta sin betydning når den 17. Karmapa Thaye Dorje får tilbake kronen sin, forhåpentligvis uten skader. Den 16. Karmapa viste nesten ikke kronen i offentlighet etter 1980, og ett år etter døde han.
Hva betyr det ”å hvile i mantraet”?
Språkene våre ble ikke skapt for å håndtere ikke-dualistiske begreper, men meningen er å hvile i lyden som oppstår. Det vil si i opplevelsen av lyd og tomhet, opplevelsen av at vibrasjon og rom ikke kan oppleves uten hverandre. Man blir oppslukt av vibrasjonen etter å ha kjent på den upersonlige innflytelsen den gir i ens egne indre energibaner. Man opplever da at den ikke har noe senter eller grense. Essensen av vibrasjonen er tidløs og uendelig. Det mest kjente mantraet er Om Mani Peme Hung. De seks stavelsene fjerner de seks forskjellige forstyrrende følelsene av stolthet, sjalusi, tilknytning, uvitenhet, grådighet og sinne. De hundre stavelsene til den effektive Diamantsinn påkaller like mange rensende buddhafamilier. Samtidig gjør den mye med oss på underbevisste plan.
Tror du at vi praktiserer den 16. Karmapa meditasjonen 50 år frem i tiden, eller gjør vi noe helt annet?
Absolutt, men sannsynligvis sammen med andre hurtigvirkende meditasjoner som å la den buddhaen eller lamaen du foretrekker oppstå over hodet ditt og smelte sammen med deg og å bli i det rommet som skapes. Jeg vet ikke hva den 17. Karmapa kommer til å velsigne oss med. Noen ganger har jeg nevnt for han at det er mennesker som gjerne vil ha en meditasjon fra ham. Han så litt overrasket ut, som om det ikke var nødvendig, og spurte meg, ”Må det skje nå?” Da han forstod at det ikke var noen hast slappet han av. Alle inkarnasjonene av Karmapa er den samme strømmen av bevissthet, men hver enkelt av dem velger å arbeide på forskjellige måter.
Er det noe mer du ønsker å fortelle oss i forbindelse med dette temaet?
Jeg vil på nytt ønske å påpeke den store og verdifulle muligheten vi har gjennom våre guru yogaer. Det er en utrolig verdifull gave å ha en slik direkte tilknytning til vår buddhanatur igjennom velsignelsen av en ubrutt linje. Jeg vil også forsikre alle som ikke kjenner Karmapa så godt at selv om ”Karmapa” er tittelen til den første inkarnasjonslinjen i Tibet, så vil energistrømmen fra linjen virke gjennom alle de som deler hans arbeide og som deler buddhaenes velsignelser ut i verden. Også de som aldri har møtt Karmapa eller som er forvirret av påvirkningen av eksotiske aspekter av tibetansk kultur er inkludert i linjen gjennom deres ønsker om å være til nytte.
Har du et kort råd for det daglige livet til en praktiserende Diamantveibuddhist?
Først av alt, behold det rene synet. Forsøk å se alle og alt fra det høyeste nivået mulig. Mediter når du kan, selv bare for et par minutter. Bruk mantraer når du ikke er opptatt med å lære deg noe eller holder på med noe annet som okkuperer sinnet og nyt bevisst de velsignende og beskyttende aspektene. Forstå all medgang som en velsignelse som er bra å dele med andre, og all motgang som en rensende livserfaring som kan gjøre en i stand til å hjelpe andre senere.
Ikke døm kvaliteten på meditasjonen din, men fryd deg over det bevisste rommet bak og mellom opplevelsene. Det er din buddhaessens og kilden til høyeste tidløse fryd.
I løpet av repetisjonene av glidefall eller mantraer er det tillat å la seg bli noe distrahert. Men dette må unngås i den fasen hvor man smelter sammen med buddha eller lama eller når man mediterer direkte på sinnet. Minner, tanker og følelser kan oppstå, men ikke la det få oppmerksomhet. La tyven komme til et tomt hus. Vær så snill å hold deg ved bevissthet og ikke la ham finne noe!
Alle gode ønsker til dere alle og gled dere over våre dyrebare kvaliteter.
