Tibetansk dharma er basert på Mahayanabuddhisme og i Tibet finnes det en spesiell Mahayanatradisjon. For mange århundrer siden samlet indiske Mahasiddhaer essensen av Buddhas lære. Denne essensen ble senere brakt til Tibet. Helt siden da og fortsatt i våre dager er det mulig å studere den samme læren ved en undervisningsinstitusjon. I tillegg kan man faktisk få erfare effekten av det man har lært. Jeg har tiltro til at dere alle er i stand til å oppleve dette resultatet, Buddhatilstanden.
Det sentrale i Mahayanalæren er øvelsen i å oppleve Bodhicitta, eller det opplyste sinnet. Bodhicitta kan sees fra to sider – ønsket om å være nyttig for seg selv og ønsket om å være nyttig for andre – men når man virkelig utøver denne praksisen genererer man Bodhicitta som inkluderer både seg selv og ALLE andre vesener. I likhet med å gjøre en hvilken som helst annen oppgave; gjør dere den med intensjonen om å være nyttig for andre og med forståelsen av årsak og virkning, da vekker dere folks tiltro, og da kan de ha full tillit til det dere gjør.
Bodhicittaens effektive verktøy gjør dere i stand til å være effektiv når dere hjelper andre. Bodhisattvaaktiviteter deles inn i fire typer:
Gavmildhet
Behagelig tale
Nyttig adferd
Sammenheng mellom det man sier og det man gjør
Når en Bodhisattva praktiserer gavmildhet, er det for eksempel når han ser noen som er fattige, og spontant gir han da mat, klær eller det som måtte være nødvendig. Bodhisattvaer vet også godt at folk ikke hører på noe som blir sagt i sinne. De er sensitive for og forstår hver persons situasjon. Derfor snakker de mildt og rolig, uten å være for brå, for at den andre personen skal føle seg komfortabel. Bodhisattvaadferd gjør det mulig for en Bodhisattva å tilpasse Dharmaen til mange forskjellige situasjoner.
Hvis man sammenligner østlige og vestlige religioner kan man se at troen i en religion kan være den samme, på tross av at religionene i seg selv er forskjellige. Hvis man sammenligner filosofi, ser man imidlertid at det er en forskjell. I vestlige land må læreren derfor snakke i henhold til vestlige tankemønstre slik at frøene fra Dharmaen fullkomment kan bli en del av bevissthetsstrømmen til vestlige mennesker. Det er på denne måten en lama snakker.
Fordi vi er i en heldig tidsalder, mottar Amerika, Canada, Europa og hele verden lyset fra Buddhas medfølelse. Folk ønsker nå å gjøre disse praksisene og det gir dem mye glede. Men for å være i stand til å gjøre praksisen må man møte den rette situasjonen. Dette møtet i seg er Dharmaens ekstraordinære velsignelse. Når man først har mottatt denne vidunderlige velsignelsen er det den Dharmapraktiserendes ansvar å gi læren videre til de som er klare for dem.
Roten til Dharma er den verdifulle Bodhicitta
Som jeg sa i begynnelsen av denne talen er Dharmaens rot den verdifulle Bodhicitta, og Bodhicitta er medfølelse for andre. Dette er den essensen av alt det jeg har snakket om i dag.
Noen mennesker tror det er veldig vanskelig å motta denne læren. Videre tror de at selv om de har mottatt læren, er den ekstremt vanskelige og at det tar umåtelig lang tid å erkjenne den. Dette er muligens tilfellet. I likhet med at det i denne verdenen er vanskelig, for eksempel, å oppnå det man ønsker, er det heller ikke lett å motta den dype, hemmelige læren i Mahayanadharma. Det er ikke lett å oppnå tilstanden av fryd eller opplysning gjennom å praktisere Mahayana. Men alt dette avhenger av sinnene deres. Dere bør faktisk følge Dharmaen, praktisere og alltid huske at årsak og virkning fungerer. Hvis dere gjør dette stødig og med tiltro, vil det kanskje ikke ta så lang tid og det vil kanskje heller ikke være så vanskelig å erkjenne læren. I den hemmelige Mahayana sies det:
På et øyeblikk, blir noe spesielt;
På et øyeblikk, oppnås Opplysning.
Om det finnes folk som praktiserer Dharma eller ikke, er dette ikke desto mindre, en hektisk tid, fylt med forstyrrende aktivitet. Hva slags praksis skal vi gjøre i en slik tid? Som et eksempel kan vi ta situasjonen med våre egne behov – hva enn vi måtte trenge, så trenger andre det også. Med denne holdningen er det mulig å være nyttig for andre – og det er kjernen av Dharmapraksis.
Vi grunnfester oss selv i denne tanken om å være nyttige for andre. Hvis vi har tiltro til at årsak og virkning fungerer, vil ethvert arbeide vi gjør, få utmerkede resultater. For å ta et annet eksempel: I denne verdenen sier vi ”dette er foreldrene mine, dette er landet mitt, dette er min eiendom,” osv. Men fra et Dharmasynspunkt ser vi på alle vesener og ønsker dypt at de skal bli lindret fra sin lidelse og oppnå Buddhatilstanden. Ved å generere Bodhicitta på denne måten, praktiserer vi å være nyttige for andre. Denne tanken er fullkomment essensiell ikke bare for Dharmaaktiviteten vår, men for enhver aktivitet i livene våre.
Hvis vi opprettholder tanken om å være nyttige for andre og sier vi bare en ”Om Ma Ni Pe Me Hung” vil det hjelpe til å frigjøre dem fra lidelse og hjelpe dem til å reise seg til Buddhatilstanden. Jeg sender dere tanker og velsignelser i alt dere foretar dere og mange ønsker om et langt liv.
Dette var fra en offentlig tale den 16. Karmapa holdt ved Universitetet i Colorado i 1980. Denne reviderte oversettelsen ble laget fra en tape av Sangye Wangchuk i samarbeid og editert av Michele Martin fra Densal. Oversatt til norsk av Martin Farstad Borg.
