"Alt vi trenger å gjøre er å minne oss selv på at kilden til all lykke er sinnet selv."

Svært få mennesker er i stand til å meditere på en meningsfull måte i lang tid, og å kun bli fanget i den betingede verd er sløsing med potensial. Det beste er å integrere Buddhas lære i dagliglivet, og vi Kagyufolk har et utmerket utgangspunkt til å gjøre dette. Gjennom vår nære forbindelse til Lamaen og den eksepsjonelle Mahamudralæren kan vi utvikle oss I hvert øyeblikk og I alle situasjoner. Mahamudralærens fokus er ikke rettet mot daglige timelange meditasjoner, men mot "Kongens motorvei": man oppfører seg som en Buddha inntil man blir en Buddha.

Det ikkedualistiske synet innebærer ikke vanskeligere ting enn å lære et par sentrale sannheter om sinnets natur utenat, og deretter øve seg på å se at de fungerer I verden. Å være buddhist og unnlate å bruke disse verktøyene er rett og slett uintelligent. I tillegg til Ngøndro (De Forberedende Øvelsene) og de spontane daglige Karmapameditasjonene, er det også nyttig å holde Lamaen i hjertet og la hans lys stråle ut til alle vesener. Sammen gjør disse metodene det mulig å se sinnet fra Mahamudranivået.

Hyppig, om enn lett lesning av Mahamudralæren, forfattet av mestre som Tilopa, den 3. Karmapa Rangjung Dorje eller den 9. Karmapa Wangchuck Dorje føyer avrundende aspekter til et allerede bevisst og stadig selvfrigjørende liv. De beste hjelperne vil kanskje vise seg å være våre venner ved det lokale buddhistiske senteret.

Kagyugruppene våre under Karmapa Thaye Dorjes ledelse, vokser overalt gjennom å dele opplevelse. Idet Mahamudrasynet vokser gjør det alle ting i livet til noe meningsfullt. Det er det viktigste vi har, fordi ingenting annet enn synet vårt bestemmer om vi er lykkelige eller ulykkelige. Uten Mahamudrasynet blir man kun eldre, men ikke klokere.

De som har forstått denne dypeste meningen bør aldri falle tilbake i konsumerisme eller la seg fange av overfladiskhet eller midlertidige moter som "P.K.", politisk korrekthet. Å være tro til vår tidløse kunnskap og velsignelsen vi bærer, gjør oss til en tilflukt for alle. Hvem av oss har ikke ofte hørt at sinnet er tomt, klart og ubegrenset? Hvis vi bare lever dette og aktivt uttrykker vår natur som udødelig, rik og kjærlig, vil Mahamudra gi utallige vesener tidløs mening og fryd.

Det er viktig ikke å miste motet selv om man i en periode ikke har noen håndfaste resultater. Målet i seg selv, er tilstanden hvor man ikke forventer noe og den opplysende prosessen fortsetter på underbevisste plan. Ikke tro at du plutselig ikke er i stand til å meditere og søk kompensasjon i "mye vitenskaper" eller overtro. Å diskutere pyramider og horoskoper leder kun til mer forvirring.

Vår moderne verden omgir oss med behagelige og sanselige inntrykk, men de er alle forgjengelige. Kun bevisstheten som opplever dem er varig. Det er selvfølgelig fornuftig å fylle livene våre med skjønnhet og å gjøre folk bevisst på deres sansers muligheter, men kun å forsøke å gjøre ubehagelige opplevelser om til behagelige leder ikke til et varig mål. Kun gjenkjennelsen av oppleveren selv kan frigjøre oss. Det er derfor meditasjon med det rette synet er så viktig.

Bortsett fra når jeg underviser andre, har jeg lite tid til sittende meditasjon. Timeplanen min som har omfattet en ny by, nesten hver dag de siste 22 årene (nå 35 red.) samt å starte 160 sentre (nå over 600 red.) gjør det ikke mulig å bruke mye tid på sittende meditasjon. I stedet lar jeg sinnet mitt være på et sted mens beina mine løper rundt. Dere kan gjøre det samme. Gjør det beste ut av hvert øyeblikk ved alltid å oppføre dere uanstrengt, og spontant og ved å holde Lamaen i hjertet. La nevrosene flyte på en oljefilm av mantraer og se alle ting på det høyeste nivået. For eksempel mens dere kjører bil, vær bevisst på den herlige kraften som beveger seg under og omkring dere.

Det er selvfølgelig viktig å lage tilstrekkelig distanse til at man blir i stand til å velge livets komedier og unngå tragediene. Av den grunn er det viktig å gjøre sittende Diamantveimeditasjon så ofte som mulig. Men, hvis livet er for krevende gjør man bare det beste ut av situasjonen. Man kan da enten smelte sammen med Lamaen og oppføre seg som ham, ved ganske enkelt være bevisst på potensialet i alt som skjer eller ved å holde på de indre mantraenes vibrasjon. I alle aktiviteter bør følelsen av å være i et meningsfullt rent land holdes og styrkes. Dette lærer vi best gjennom spontane meditasjoner i dagens naturlige pauser og gradvis vil denne sinnstilstanden så gjennomstrømme livene våre og vi vil bli en urokkelig tilflukt for alle. Vi må imidlertid ikke forvente at dette skjer av seg selv; det er lett å bli lat. Alle nyter det når andre gjør ting for en og derfor må vi hyppig huske på at ingen kan bli opplyst for oss. Vi ville sette andres utvikling sterkt tilbake hvis vi innførte den tradisjonelle formen for buddhisme hvor meditasjon er overlatt til munkene og nonnene, mens de andre kan fortsette å sove med god samvittighet, inntil det er for sent.

Det er bare et spørsmål om tid før meditasjonene våre vil gi en varig tilstand av fryd, som bare kan sammenlignes med forening med våre beste partnere. Ingen ytre midler kan skape fryd som ikke allerede er iboende i oss. Å lete etter lykke gjennom eiendeler eller sanseinntrykk er som å forsøke å flytte en gjenstand fra lang avstand med en myk stang. Det er svært unøyaktig og gir ofte uønskede resultater.

Å arbeide direkte med sinnet gjennom meditasjon er imidlertid som den presise girspaken på en tysk sportsbil. Det gir varige resultater og er mye mer effektivt enn å aktivere ytre rekvisitter som forer positive opplevelser tilbake til en selv.

Den ytre verden fungerer faktisk som en konspirasjon for å hindre oss i å finne disse varige verdiene. Overalt hører vi "kjøp dette og da blir du lykkelig!" "Bruk denne tannpastaen og få suksess." "Reis dit så får du det bra…!" Bare se hvor mange mennesker som prøver å selge dere en sofa eller en TV og hvor få som forsøker å selge dere Dharmabøker. Derfor er kunnskap om sinnets absolutte og relative natur essensielt. Vi må forstå at alle opplevelser er som en individuell drøm inni en kollektiv drøm og at det kun er oppleveren som virkelig eksisterer. Det er vår store gave til verden at vi - og antagelig Advaita Vedanta Hinduer - viser det absolutte målet: opplyst bevissthet bortenfor all dualisme eller ego. Det er derfor det er så viktig at vi aldri blir rustne eller overfladiske, men alltid har et friskt, nytt syn på opplysning slik at vi kan inspirere en stadig endrende verden.

Selv om mange undrer seg over den lette stilen vår, blir man mer og ikke mindre vellykket i verden av å holde det avslappede Mahamudrasynet. Indre ro og rom er også nyttige nr det kommer til arbeid og penger. Mennesker som ikke tenker bærer ofte ting fra A til B i dag og tilbake til A igjen i morgen, og synes de har utført meningsfylt arbeid. Slike meningsløse gjentagelser faller bort med et voksende overblikk. Dess mer bevisst man arbeider, dess større resultater vil den samme anstrengelsen gi. Av den grunn bør også de mest opptatte sette av litt tid til meditasjon. Det man tar i vil velsignes mer og mer og dette eksempelet vil inspirere andre.

På syttitallet fortalte en lama meg at det er forutsagt at det vil komme en tid da Lamaen må bønnfalle studentene sine om å meditere. Det sees på som et tegn på forfall og det kan ha skjedd allerede i flere tradisjonelle buddhistiske kulturer. Vi har den motsatte situasjonen i vesten i dag: vår søken etter sinnets vidundre er frisk og levende. Alt vi trenger å gjøre er å minne oss selv på at kilden til all lykke er sinnet selv. Ved å arbeide jevnt og trutt kan vi bringe det videre.