Et Intervju med Shamar Rinpoche, Dhagpo Kagyu Ling, Frankrike.
KKÖ-INFO er et magasin som gis ut hvert kvartal av Karma Kagyu-linjen Østerrike.
Kkö-info: Hva er viktig for dharmapraktiserende i vesten?
Rinpoche: For å kunne praktisere buddhisme er det viktigst å lære for din egen del. Det finnes mange måter å tilnærme seg Dharma på. Hvis en verdslig person som er opptatt med yrket sitt kun ønsker en enkel daglig praksis, er det tilstrekkelig med en begrenset forståelse av buddhisme. Men ønsker du å gå litt mer i dybden og praktisere mye, da bør du bli godt kjent med læren. Etter å ha studert intensivt og analysert Buddhas lære må du forbinde det du har lært med meditasjon, slik at det blir til virkelig opplevelse. Buddhisme er et vidstrakt og rikt felt av kunnskap. Det er ikke en trosreligion. Derfor tar det lang tid å lære dharmaen skikkelig.
Mange mennesker har ikke tid til intensive studier eller lange tilbaketrekninger. Hvordan kan folk best studere og praktisere i et normalt dagligliv?
Angående studier bør man oppnå en grunnleggende forståelse av Middelveien (skt. Madhyamaka), og av innvielser og deres betydning. Angående meditasjon er det alltid bra å praktisere så mye som mulig. Det var og er fortsatt vellykkede praktiserende som mediterer hjemme, uten å gå inn i lange tilbaketrekninger.
Først lær deg så mye du kan om grunnleggende dharma for å være i stand til å meditere ordentlig. Hvis du går fram på denne måten kan du, spesielt i vesten hvor folk ofte er sikrere i gammel alder, ha muligheten til å praktisere intensivt senere i livet, fordi du vil ha lagt grunnlaget for det gjennom livet ditt.
For å erverve oss kunnskap trenger vi lærere som vi kan ha tillit til. Hvordan utvikles denne tilliten?
Tillit kommer av kunnskap. Hvis du ikke har noe kunnskap på veien er det umulig å ha virkelig tillit. Tillit betyr å kjenne veien, å ha tillit til din egen kunnskap. Hvis du studerer intensivt oppstår tillit spontant.
En blind person trenger for eksempel en veileder han kan stole fullstendig på. Hvis du foretrekker å være blind vil du alltid trenge en veileder. Men ønsker du ikke å være blind bør du lære deg å se. Du kan gradvis åpne øynene dine og stole på din måte å se på og gå langs veien. Å ha behov for en lærer betyr ikke at du må være avhengig av ham som en blind person er av sin blindehund.
Hva mener du egentlig med dette eksempelet?
Jeg snakker om mennesker som blir ekstremister og oppfører seg som groupies når de møter dharma. De løper rundt i t-skjorter påtrykket OM MANI PEME HUNG mantraer. De ville elske å smette inn i lærerens ham. De prøver til og med å høres ut som læreren sin, og å imitere ham på visse måter.
I buddhisme er det viktig å ha en naturlig menneskelig forståelse. I Tibet har vi et uttrykk for det, ”En førsteklasses businessmann vil også være en førsteklasses praktiserende når han lærer dharmaen.” En forretningsmann innehar praktisk forståelse og et klart hode, som er så viktig for buddhistisk praksis.
Hvordan bør man følge læreren sin?
Du bør respektere ham og føle takknemlighet overfor læreren din. Hvis du følger en lærer bør du være utholdende. Du bør også ta deg i akt slik at du ikke forlater læreren din når du har ervervet deg dyp kunnskap. Dette vil gi negative resultater. For eksempel etter at du har lært et språk ville du ikke være uhøflig overfor læreren din og ikke hilse på ham lengre. Du skylderfaktisk den personen en hel del.
Hvordan kan man bedømme hvilke kvaliteter en lærer virkelig har?
Folk trodde i begynnelsen at alle tibetanske munker var svært kyndige. Kappene deres imponerte mange vestlige. Men munker er ikke svært kyndige. Å lære ordentlig krever formell utdannelse. I Tibet var det en kulturell tradisjon å bære kapper. Alle som bærer kapper er ikke nødvendigvis opplyste.
Dharmapraktiserende trenger en virkelig kvalifisert lærer som har fullført utdannelsen sin. De trenger ikke nødvendigvis å være munker; de kan være kyndige lekpraktiserende. For å unngå hindringer når man lærer dharmaen bør en følge læren i stedet for læreren. Man bør vite nok til å kunne oppføre seg korrekt selv med en ufullkommen lærer. Det er mulig å følge læren mer nøye enn læreren gjør selv, hvis læreren overleverer lærens innhold korrekt, men uten å leve i henhold til deres betydning. En tillitsverdig lærer bør ha særskilt stor kunnskap og medfølelse. På diamantveien bør læreren faktisk være opplyst, Tillit kan derfor utvikles i en slik lærer som innehar disse kvalitetene, men det er også meget viktig å utvikle tillit gjennom studier.
Er det mulig å sjekke ens egen lærer?
Hvis man har grundig kunnskap til diamantveifilosofi kan du sjekke læreren din. Du kan se på utdannelsen deres og overføringene de mottok, og i hvilken grad disse ble praktisert. Det ligner på et universitet. Du kan finne ut hvor dyktig en professor er på sitt felt; du kan be andre studenter eller lærere om referanser. På denne måten kan man sjekke lærerens kunnskap. Kvaliteten på lærerens meditasjon kan imidlertid bare sjekkes hvis du har utviklet meditasjon selv. Og derfor er det nødvendig først å bli kjent med dharmaen.
Hva er forbindelsen mellom Mahayana, Den Store Veien, og Vajrayana, Diamantveien?
Man kan ikke snakke om et forhold eller en forbindelse mellom Mahayana og Vajrayana, fordi et forhold bare kan eksistere mellom to separate ting. Mahayana og Vajrayana kan ikke atskilles; de er ikke to forskjellige ting. Vajrayanapraksis er fullstendig basert på Mahayana. Hvis du mediterer på diamantveien på et Buddhaaspekt, oppstår de i forestillingen av uatskillelig medfølelse og tomhet. Tomhet er ikke bare et svart hull og medfølelse betyr ikke våre normale følelser vi deler med hverandre. Hva betyr egentlig tomhet og medfølelse? Begge uttrykkene et nøyaktig forklart i Mahayana. Du trenger Mahayana for å kunne forstå og for å kunne anvende Vajrayanametodene korrekt. Sett at stavelsen HRIH som symboliserer sinnets sanne natur oppstår,er denne kvaliteten forklart i Mahayana. På den måten gjennom eksempler blir det tydelig at Mahayana og Vajrayana er uatskillelige.
Betyr det at det ikke er noe Vajrayana uten grunnlaget fra Mahayana?
Ja, de er fullstendig uatskillelige. Det finnes ingenting i Vajrayana som kan fjernes og praktiseres uavhengig av synet og meditasjonen i Mahayana. Metodene i Vajrayana er basert på Mahayana og fungerer som gjødsel som framskynder utviking. Vajrayana tilbyr så visst tilleggsmidler, men forlater aldri synet i Mahayana.
