Spørsmål: Kan du fortelle om de sentrale punktene i buddhisme og i Vajrayana eller Diamantveien spesielt?
Topga Rinpoche: Hovedideen i buddhisme er å se årsaken til lidelse, å stoppe den lidelsen og å stoppe den lidelsen for alle andre også. Vajrayana er en metode. Den har det samme målet som Mahayana, men veien er forskjellig. Vajrayana har en mer direkte fremgangsmåte. Det sies at Vajrayanaveien er kortere enn de andre buddhistiske veiene. Dette betyr ikke at man kan unnlate å gå gjennom Mahayanaprosessen før man praktiserer Vajrayana. De er sterkt forbundet med hverandre. Vajrayana legger større vekt på innvielser, ritualer og meditasjoner som ikke bare fokuserer på sinnet, men som også omfatter fysiske aspekter som yogaer, osv. Når man har skikkelig kunnskap om Mahayana kan man spørre en kvalifisert lærer om hvordan man begynner med Vajrayana. Det er ikke noe man forklarer på et minutt.
S: Hva er Karma Kagyutradisjonen
TR: Karma Kagyutradisjonen begynte med den første Karmapa. Den er faktisk oppkalt etter ham, men det er ikke noen stor forskjell sammenlignet med andre buddhistiske skoler. Hovedpraksisen er Mahamudra[1]. En av tekstene som forklarer grunnlaget for Mahamudra og Ngøndro[2] er ”The Torch of Certainty” av Jamgon Kongtrul Lodro Thaye. En annen sentral tekst er ”The Supreme Path, the Necklace of Jewels” av Gampopa. Gampopa har også forfattet en kort tekst som heter “The Four Dharmas of Gampopa”. Den inkluderer alt:
Hvordan snu sinnet mot Dharma
Hvordan sette Dharma ut i praksis på veien
Hvordan fjerne illusjoner
Hvordan forvandle illusjoner til visdom
Uansett hvor mange bøker du leser om buddhisme, vil de alltid omhandle disse fire punktene. Så hvorfor bør vi meditere? Uten meditasjon er det umulig å stole på sitt eget sinn. Uten meditasjon kan man ikke se årsaken til lidelse. Når man forstår dette, utvikler man medfølelse og Bodhicitta[3], men må fortsatt meditere. Først må man vite at utallige vesener lider og at de virkelig trenger hjelp. Man kan si at de står på kanten av en klippe som er mange hundre meter høy og at et mørkt hav venter dem nedenfor. Så alle står i fare for å falle. Hvis man vet at de trenger hjelp, kommer man til å ha medfølelse. Man har ikke noe valg.
S: Hvilken filosofiske skole er sentral i Karma Kagyutradisjonen?
TR: Madhyamaka[4]. Innenfor denne skolen vektla den 3. 5. og 7. Karmapa Shentongsynet[5]. Den 8. Karmapa vektla Prasangika-Madhyamakaskolen[6], men også Shentong og omfavnet dermed begge skolene. Den 16. Karmapa vektla Shentongsynet.
S: Hvilke meditasjonsmetoder brukes i Karma Kagyuskolen?
TR: Dette avhenger av personen og hans guru. Hvis guruen er i en posisjon der han vet hva slags student det er han og hvordan sinnet hans virker, da kan han umiddelbart veilede ham på grunnlag av dette. Enten med en direkte fremgangsmåte som vil få eleven til å forstå Mahamudrasynet, eller ved å lede ham gjennom en lengre vei, for eksempel, Naropas Seks Yogaer[7]. Begge veiene er verdifulle og tilhører Karma Kagyutradisjonen, men det avhenger sterkt av guruen, det er en meget personlig ting.
S: Hvilke illusjoner skal fjernes?
TR: Alle illusjoner. Først er det viktig å vite hva en illusjon er. Alt vi forestiller oss og alle destruktive tanker. Gjennom meditasjon stilner illusjoner hen av seg selv. Det er ikke nødvendig å gjøre en spesiell meditasjon med hensikt om å skjære gjennom illusjoner og tanker. Meditasjon i seg selv betyr å skjære gjennom disse. Det er altså ingen forskjell mellom å skjære gjennom illusjon og å meditere. Det skjer av seg selv når vi mediterer.
S: Hvordan integrerer vi Dharmaen i livene våre?
TR: De fleste av oss har familier, venner og ansvarsområder. Jeg tror ikke vi kan unngå det. Vi kan ikke bare forlate familie og venner og dra et annet sted og si, ”Nå skal jeg bli en Buddha.” Dette fungerer nok ikke, men man kan meditere mens familie og venner er der. Vi sier at alle sansende vesener er våre foreldre. Man aksepterer kanskje ikke alle som sine foreldre, men man kan idet minste sin egen familie som sine foreldre. Av utallige vesener kan man i alle fall velge seg de 5 til 10 personene som er nærmest en, og forsøke å hjelpe dem. Dette er en øvelse. Lær dem å meditere og vis dem den riktige veien, når dette er mulig. Dette er veldig bra fordi man har en direkte kontakt med andre mennesker. Teoretisk sett kan man si, ”I dag gjør den ene eller den andre bestemte praksisen og jeg kommer til å lede alle sansende vesener til Buddhalandene i morgen, og i overmorgen kommer de alle til å være Buddhaer og Bodhisattvaer.” Dette er ikke særlig fornuftig. Når man hjelper familie og venner gjør man virkelig noe godt for mennesker, fysisk, emosjonelt og åndelig. Dette er meget bra.
S: Noen ganger har vi problemer med familiene våre fordi de ikke aksepterer at vi praktiserer buddhisme. Hvilke råd kan du gi?
TR: Kanskje de ikke aksepterer det fordi man ser ut til å være en slags fanatiker. Kanskje er de konservative, de har kanskje andre ideer, de kan være svært materialistiske. Det er helt i orden, de kan ha sine egne syn, men man bør prøve å vise dem at man ikke bare følger en trosretning, men at du vet hva du gjør. Kommuniser dette på en hyggelig måte, uten å krangle, argumentere imot eller være aggressiv.
S: Noen mennesker ønsker å forsake verden når de først blir buddhister, og de ønsker kun å meditere. Men det finnes mange muligheter i livet. Andre er usikre på om de bør starte en karriere eller unngå det. Hva er din mening om dette?
TR: Man bør verken forsake sin jobb eller sin meditasjon, man kan gjøre begge deler. Behandle disse to som likeverdige elementer i livet, som hører til forskjellige tider av døgnet. Om morgenen er man kanskje mer konsentrert om arbeid, og om kvelden kan man fokusere mer på meditasjon. Jeg tror det kommer til å fungere utmerket. Fordi hva man enn gjør er det på en eller annet måte assosiert med meditasjon, og derfor gjør man ikke negative ting slik som mange andre gjør. Det er en meget god ting. Hvis man tenker, ”Jeg ønsker å forlate hele verden og dra et sted for bare å meditere”, da kommer denne dagen aldri til å komme. Så lukk det kapittelet. Gjør det dere kan her og nå. Det kommer selvfølgelig an på ens personlighet. Angående enkeltindividet; når du først vet hva du driver med, hvorfor skulle du stoppe? Forsett bare. Vet du imidlertid ikke hva du driver med, så ta en pause.
S: Er det mulig å utvikle det høyeste synet i ens dagligdagse liv? Hvordan gjør man dette?
TR: Ja, det er mulig. Man bør ha det korrekte synet først! Synet for Mahamudra ligner på Madhyamaka. Det vil utvikle seg gjennom meditasjon. Synet er forståelig, intellektuelt sett, men fordi man ikke har opplevd det enda, må man utvikle det. For å oppleve synet gjennomgår man praksisene og så erkjenner man det. Til slutt når man det høyeste nivået. Man kan imidlertid ikke peke på hvor det høyeste nivået er, fordi det ikke finnes noen form som indikerer det. Når man oppnår det nivået gjennom egen meditasjon, blir man på en måte sjokkert. Man spør seg, ”Hvordan har det seg at jeg aldri så det før nå? Det finnes i meg. Jeg har ikke mottatt det fra Russland, Kina eller India. Det eksisterer snarere inni meg. Hvordan kan det henge sammen?”
S: Hvordan kan man handskes med tilknytning til rikdom, bestemte prinsipper, stolthet og åndelig aktivitet?
TR: Når man utvikler åndelig kraft, avtar dårlige egenskaper. Hva er åndelig utvikling? Det er å trene sinnet slik at egoet stilner hen av seg selv. Når man utvikler sitt åndelige sinn forsvinner uønskede egenskaper automatisk.
[1]Mahamudra: Virkelighetens store segl. Buddha ga denne som den høyeste læren. Den leder til en direkte opplevelse av sinnet.
[2]Ngøndro (tib.) De fire grunnleggende øvelsene er en samling av fire fortjenesteoppsamlende øvelser som skal gjentas 100.000 ganger. Da skaper utallige gode inntrykk i underbevisstheten, og arbeider dypt i sinnet. De er grunnlaget for Mahamudrapraksis.
[3]Bodhicitta. Det oppvåknede sinnet. En mental innstilling som har to aspekter. Det relative aspektet er å glemme en selv til det beste for alle vesener. Det absolutte aspektet er å erkjenne at tomhet og medfølelse er uatskillelig.
[4]Madhyamaka: Den høyeste filosofiske skolen i buddhisme. Dens syn er at den absolutte virkeligheten ligger bortenfor alle konsepter. Fenomener ligger bortenfor alle par av motsetninger, og bortenfor alle ekstremiteter.
[5]Shentong: Læren om Shentong er forbundet med da Dharmahjulet ble dreiet en tredje gang. Her kalles den absolutte virkeligheten, Buddhanatur, og den finnes i alle sansende vesener.
[6]Prasangika-Madhyamakas: Lit. De som viser konsekvensen. Ved å vise konsekvensen av alle feilaktige konseptuelle ideer, nærmer de seg den absolutte sannheten.
[7]Naropas Seks Yogaer: En svært effektiv metode i Kagyulinjen. Målet er å erkjenne sinnets natur. De følgende meditasjonene er inkludert: indre varme, klart lys, drømmeyoga, illusorisk kropp, mellomliggende tilstand og overførsel av bevissthet.
